Bedre vilkår for arkitektene i pris- og designkonkurranser. Det er en viktig kampsak for Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Pris- og designkonkurranser er i dag blitt en vanlig konkurranseform for stat, fylke og kommune, heter det, men slike konkurranser er ikke underlagt det samme lovverket som arkitektkonkurransene. I dag regnes det som en tradisjonell anbudskonkurranse. En samlet arkitektbransje har nå reise seks minimumskrav for å bevisstgjøre offentlige oppdragsgivere, skriver Arkitektnytt.
NAL vil ha en generell opprydding i uklare rammebetingelser og gjennomføring av pris- og designkonkurranser: – Over hele verden ser vi at denne konkurranseformen blir mer vanlig. Det samme skjer i Norge, men mens de klassiske arkitektkonkurransene har klare regler, finnes ikke dette for pris- og designkonkurranser.
Blander pris og kvalitet
Det spesielle med pris- og designkonkurransene er, ifølge Måns Davidson, fagrådgiver i NAL, at kvalitetsdimensjonen blandes med priselementet. Dette fordrer som oftest at arkitektkontorene må inn i samarbeid med større entreprenører. Erfaringene fra arkitektenes side er at de da løper en større økonomisk risiko, enn om man deltar i en tradisjonell arkitektkonkurranse og parallelloppdrag.
Den omfattende konkurranseformen gjør at et kontor ofte må bruke millioner, uten noen som helst garanti for at dette ikke blir penger rett ut av vinduet. – Honorarene går direkte til entreprenøren, og det er ikke beskrevet hvordan dette fordeles videre i neste ledd. I tillegg ser vi i mange konkurranser at vinneren får ingenting for deltagelsen. Tanken er at inntektene fra oppdraget skal dekke inn i arbeidet, men har man brukt mellom to og fem millioner i konkurransen, skal det mye til å ta dette inn igjen. Selv med en stor kontrakt kan det være vanskelig, sier Davidson.
Seks minimumskrav
Sammen med Arkitektenes Fagforbund – Afag og Arkitektbedriftene jobbes det nå opp mot Statsbygg for en bevisstgjøring. De har foreløpig seks konkrete minimumskrav.
- Kvalifikasjonskrav til arkitektkompetanse i tilbydergruppe. Erfaringen er at noen byggherrer ikke etterspør arkitektkompetanse i prekvalifiseringen.
- Anerkjennelse av at det er arkitektene som står for den viktigste jobben i konkurransen – noe som må telles med i fordeling av honorar.
- Vurdere om forslagene skal anonymiseres, som i en vanlig arkitektkonkurranse.
- Vurdere to-konvoluttsystem hvor design og kvalitet vurderes før man vet prisen.
- Krav til arkitektfaglig kompetanse i jury. Likt krav som i plan- og designkonkurranser i Lov om offentlige anskaffelser.
- Honoraret skal være balansert med leveransekravene. Arbeidet som legges ned skal stå i forhold til honoraret man sitter igjen med etter deltagelse.
Bli den første til å kommentere på "Arkitektkamp for bedre vilkår i pris- og designkonkurranser"