Evalueringsmodellen var ikke egnet til å følge opp oppdragsgiverens krav

Evalueringsmodellen var ikke egnet til å identifisere de tilbud som i realiteten ga best forhold mellom pris/kostnad og kvalitet, slik oppdragsgiveren var på jakt etter. Dermed kunne Kofa konstatere at det forelå enda et brudd på regelverket. Det var klageren selv som hadde sannsynliggjort at modellen ikke var egnet. Akkurat det valgte oppdragsgiveren ikke å kommentere.

Kofa-sak 2017/97 gjelder en åpen anbudskonkurranse fra april i år, slik at anskaffelsesregelverket som trådte i kraft 1. januar i år, ble lagt til grunn. Statens vegvesen Region vest skulle inngå rammeavtale for landmåling og bilbåren laserskanning i Hordaland.

I konkurransegrunnlaget ble det angitt at oppdragsgiveren skulle velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris/kostnad og kvalitet.

Det kom inn en klage, der det ble vist til flere forhold som antyder at tildelingskriteriene har vist seg ikke å ha vært egnet til å identifisere de tilbud med best forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet. Tildelingskriteriene var lagt opp slik at det kan gi god uttelling å tilby lave timepriser, mens det tilbys høye oppmøtepriser, ifølge klageren. Det er vist til en fremlagt evalueringsmatrisen om antyder at en av tilbyderne tilbød flere timepriser på mellom null og ni kroner. Tilsvarende antyder evalueringsmatrisen at de tilbudte oppmøtepriser var på mellom 1000 og 9999 kroner og mellom 10 000 og 99 999 kroner. Klager mener at dette kan resultere i dyre leveranser, hvor leverandørene er tjent med et stort antall oppmøter.

Ingen kommentar

Kofa skriver at oppdragsgiveren ikke har kommentert klagerens påstander om at tildelingskriteriene viste seg ikke å være egnet til å identifisere tilbudene med best forhold mellom pris/kostnad og kvalitet. – Dette til tross for at de priseksempler innklagede har sendt inn synes å bekrefte klagers antakelse, poengterer klagenemnda, og fortsetter:

– Selv om valget av evalueringsmodell som utgangspunkt er overlatt til oppdragsgiverens innkjøpsfaglige skjønn, er det forutsatt i tidligere praksis at også en kunngjort evalueringsmodell etter omstendighetene vil kunne underkjennes som uegnet, dersom resultatet av evalueringen tilsier det. Selv om nemnda ikke kjenner de faktiske prisene som er tilbudt, må klager i dette tilfellet anses å ha sannsynliggjort at evalueringsmodellen ikke var egnet.