Forsvarets anskaffelser pløyer flere titalls mrd inn i lokal økonomisk aktivitet

Anbud365 Forsvarets anskaffelser pløyer flere titalls mrd inn i lokal økonomisk aktivitetDen største økonomiske effekten av Forsvarets virksomhet oppsto på Østlandet, som i 2019. Men den største økningen i økonomisk effekt fra 2019 til 2020 fant sted i Nord-Norge, fremgår det av en rapport fra Forsvarsdepartementet. Driveren bak de store investeringene i Nord-Norge er etableringen av Evenes flystasjon, som bygges opp for å huse de nye maritime patruljeflyene og F-35 på NATO kampflyberedskap. På bildet Thorbjørn Thoresen, direktør i Forsvarsbygg som har ansvaret for Evenes-utbyggingen.

Skriv ut artikkelen

På de stedene i Norge der Forsvaret og deres mange leverandører er, pløyes det ned nær 40 mill årlig gjennom anskaffelser – til beste for annen økonomisk aktivitet på disse stedene. I tillegg skaffer Forsvaret ved kjøp fra utenlandske leverandører oppdrag i milliardklassen til norske bedrifter – gjenkjøpsordningen. Forsvarssektorens kjøp av varer og tjenester fra nasjonale leverandører og tjenestetilbydere utgjør 36% av beregningene for 2020 av den direkte økonomiske aktiviteten.

Dette fremgår av rapporten «Økonomisk effekt av forsvarssektorens tilstedeværelse i 2020» fra Forsvarsdepartementet. Hensikten med rapporten er å identifisere den økonomiske effekten av forsvarsektorens tilstedeværelse.

Totalt i 2020 legger forsvarsektorens aktivitet og tilstedeværelse grunnlag for annen økonomisk aktivitet beregnet til om lag 39,7 mrd. på de stedene hvor sektorens etater og deres mange leverandører er lokalisert. Vare- og tjenestekjøp ved siden av forbruk og skatt utgjør de største kildene til den økonomiske effekten for 2020 som i 2019. I kjøp av varer og tjenester ligger både materiellinvesteringer, anskaffelser i forbindelse med drift av materiell, og andre vare- og tjenestekjøp fra leverandører på norske adresser.

Skjevhet i retning av Oslo og Viken?

Den største økonomiske effekten oppsto på Østlandet, som i 2019. Det er imidlertid grunn til å tro at det er en skjevhet i retning å overvurdere Oslo og deler av Viken som kilde til de økonomiske effektene. Det skyldes at mange firmaer har sin foretaksadresse her, men at arbeid kan utføres via kontorer på andre lokasjoner. Det gjelder også når firmaene anvender underleverandører. Den største økningen i økonomisk effekt fra 2019 til 2020 fant sted i Nord-Norge.

Forsvarssektorens kjøp av varer og tjenester fra nasjonale leverandører og tjenestetilbydere utgjør 36% av beregningene for 2020. I kroneverdi er den økonomiske effekten av vare- og tjenestekjøp estimert til 14,4 mrd. kroner. Dette inkluderer både driftsrelaterte kjøp og materiellinvesteringer. Sammenliknet med 2019 er den økonomiske effekten av vare- og tjenestekjøp redusert med om lag 200 mill. En mulig årsak kan være reduserte utgifter til kollektivtransport som følge av koronapandemien.

De største leverandør-regionene

Østlandet er den klart største leverandørregionen, med nærmere 7 mrd. kroner i vare- og tjenestekjøp fra forsvarssektoren i 2020. Viken, Oslo og Møre og Romsdal de tre største fylkene med leveranser til forsvarssektoren på henholdsvis 3,5, 2,7 og 1,2 mrd. kroner i 2020.

Norske myndigheter benytter industrisamarbeidsavtaler (gjenkjøpsavtaler) for å bidra til at norsk industri får tilgang til utenlandske forsvarsrelaterte markeder slik at kompetanse og kapasitet tilflyter det norske Forsvaret gjennom en styrket leverandørindustri. Ved anskaffelser av materiell fra utlandet for mer enn 50 mill. kroner stiller normalt norske myndigheter krav til den utenlandske leverandøren om å sikre aktivitet for norsk industri gjennom direkte eller indirekte oppdrag for en tilsvarende verdi. Det internasjonale forsvarsmarkedet er i utgangspunktet et lukket marked preget av nasjonal kontroll og favorisering av egen industri. Industrielt samarbeid er derfor et virkemiddel for å sikre konkurransedyktig norsk industri adgang til utenlandske markeder.

4 mrd i gjenkjøpsverdi

Verdien av gjenkjøp for 2020 vil ikke foreligge før primo 2022. Verdien for 2019 er således det siste tilgjengelige tallgrunnlaget – beregnet til å utgjøre om lag 4 mrd for norsk forsvarsindustri. I perioden etter 2015, frem til og med 2018, har det vært en nedadgående trend i gjenkjøpsverdien. En mulig forklaring kan være at Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) kom 1. januar 2014. Denne åpner ikke for gjenkjøp, og kan dermed ha resultert i at en større andel av anskaffelsene etter 2015 ikke resulterer i gjenkjøp fra utlandet. Fra 2018 til 2019 øker imidlertid gjenkjøpsverdien betydelig fra 1,5 til 4 mrd. kroner.

For 2019 er det registrert gjenkjøp hos totalt 57 norske bedrifter. Av disse var det 36 bedrifter som hadde registrert gjenkjøp for 2018. Det er spesielt i Innlandet og Viken fylke at forsvarsindustrien er sterkt representert. Blant bedriftene som kan trekkes frem er Nammo Raufoss AS i Innlandet som alene står for over halvparten av de totale godskrevne gjenkjøpene i 2019. Kongsberg Defence & Aerospace AS i Viken er en annen stor bedrift som leverte varer og tjenester til utenlandske forsvarsleverandører tilsvarende en gjenkjøpsverdi på nærmere 800 mill. kroner i 2019.

Bli den første til å kommentere på "Forsvarets anskaffelser pløyer flere titalls mrd inn i lokal økonomisk aktivitet"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.