En produksjonsbedrift på Nordmøre kaster en brannfakkel: Det mangler ikke på gjentatte politiske erklæringer om at stat og kommune, og ikke minst offentlig eide foretak, skal bruke sin innkjøpsmakt til å fremme grønne og innovative løsninger. I praksis er det imidlertid private – ikke offentlige aktører som driver etterspørselen etter lav- og nullutslippsprodukter framover. Det offentlige henger etter, det er på tide at ord etterfølges av handling når det kommer til offentlige innkjøp.
Bedriften har nylig lansert sine første fossilfrie rørsystem. De er ikke alene om å utvikle nye grønne produkter og løsninger, påpeker de to. Norsk industri har kuttet utslippene med 40% siden 1990. Stadig flere norske industribedrifter lanserer lav- og nullutslippsløsninger for å produsere varer og systemer som er tilpasset målene i Paris-avtalen. I Pipelife tar de nå i bruk råvarer som er produsert av etylen som kommer fra biomasse fra fornybar skog til erstatning for olje. På den måten kan de levere sluttprodukter med nøyaktig samme kvalitet og levetid, men med vesentlig lavere klimagassutslipp. Rørene er de samme, men produktene er fossilfrie.
Det offentlige henger etter
Det er imidlertid slående, heter det i artikkelen, at det er private og kommersielle aktører som viser størst etterspørsel etter løsninger der utslippene kuttes. Det offentlige henger etter. Til tross for gjentatte politiske erklæringer om at stat og kommune, og ikke minst offentlig eide foretak, skal bruke sin innkjøpsmakt til å fremme grønne og innovative løsninger, opplever de i praksis at det er private – ikke offentlige aktører som driver etterspørselen etter lav- og nullutslippsprodukter framover. Det er et problem.
De to poengterer at det er et paradoks at offentlige aktører ofte henger etter det private i å følge opp målene det offentlige selv setter i klima- og miljøpolitikken. Riktignok etterspørres fossilfrie anlegg og byggeplasser, men det betyr i praksis ny energikilde til erstatning for fossil diesel.
Ord må følge handling
Det er på tide at ord etterfølges av handling når det kommer til offentlige innkjøp. Norske industribedrifter, som Pipelife, satser på grønne produkter. – Vi investerer i forskning og utvikling, fremhever artikkelforfatterne, fordi vi mener det er riktig å tilby alternativer som er fossilfrie. Men vi kan bare satse grønt om Norges største innkjøper – det offentlige – er villig til å bli med på satsingen.
Det vil være et stort paradoks om løftene som må tas for å tette vedlikeholdsgapet i vann og avløp, vei og jernbane og strømnett, de neste årene, tas ved hjelp av gårsdagens løsninger. I alle fall nå som alternativene finnes, heter det, og:
Politiske løfter må bli til praktisk handling
– Kommunene kan gå foran. Dagens lovverk åpner for å prioritere klima- og miljøavtrykk når kommunen kjøper inn varer og tjenester. Ved kommunevalget i 2019 lovet så godt som samtlige partier som stilte til valg i kommuner over hele landet, å bruke nettopp offentlige innkjøp til å fremme grønne produkter, og utvikling av klima- og miljøvennlig teknologi. Før høstens stortingsvalg gjentas de samme løftene både på høyresiden, venstresiden og i sentrum. Det vil ha stor betydning for bærekraften i framtidens infrastruktur, om politiske løfter blir til praktisk handling.
Bli den første til å kommentere på "Grønne løsninger – hvor blir det offentliges bruk av innkjøpsmakten av?"