Kravet om lærlinger i offentlige kontrakter som nå er trådt i kraft, gjelder for oppdrag på minst tre måneder innenfor bygg og anlegg og for tjenestekjøp. Kontrakter under den nye nasjonale terskelverdien for offentlige anskaffelser er unntatt, likeledes i tillegg kommunale og fylkeskommunale kontrakter mellom 1.75 og 1.1 millioner kroner (Del2–kontrakter).
Rett før julehøytiden ble innledet for mange, publiserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forskriften som skal gjelde for kravet om lærlinger i offentlige kontrakter. Når denne meldingen dukker opp på Anbud365, har den nye forskriften allerede vært gjeldende i 31 timer.
Offentlige myndigheter skal nå kreve at bedrifter har lærlinger for å kunne vinne oppdrag. Kravet gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser. Det er for eksempel bygg- og anleggsbransjen, og forskjellige servicebransjer som tilbyr tjenester innen hotell, konferanse, renhold og kantine.
Grensene for lærlingkrav
Med det nye regelverket skal statlige myndigheter kreve bruk av lærlinger for kontrakter verdt minst 1,1 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder. Fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal kreve bruk av lærlinger for kontrakter med en verdi på minst 1,75 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder.
– Det offentlige har vært for lite flinke til å bruke sin innkjøpsmakt til å bidra til flere læreplasser. Nå sikrer vi at bedrifter må ha lærlinger hvis de for eksempel vil bygge nye skoler, veier eller togstrekninger for det offentlige, sier kunnskapsminister Røe Isaksen i en kommentar, og han forsetter:
Økt mulighet for yrkesfag
– Hvert år er det mellom 8 000 – 9000 elever som ønsker en læreplass, men som ikke får det. Ved å skjerpe kravet til å bruke lærlinger, gir vi flere elever muligheten til å fullføre innen yrkesfag, sier kunnskapsminister Røe Isaksen.
Røe Isaksens regjeringskollega, næringsminister Monica Mæland, påpeker i sin kommentar at flere læreplasser er viktig for næringslivet. – Det vil gi bedrifter den kvalifiserte arbeidskraften de trenger og sikre norsk konkurranseevne, sier hun.
Også utenlandske leverandører må ha lærlinger for å vinne offentlig oppdrag i Norge. De må godkjennes som lærebedrift i Norge og ha norske lærlinger, eller ha med lærlinger eller praksiselever fra tilsvarende opplæringsordning i hjemlandet.
Det er ikke bare spørsmålet om å utnytte sin innkjøpsmakt for å sikre flere lærlinger plass i offentlige kontrakter. Det er også forbundet med en økt kostnad, som ikke synes å være ledsaget av økte bevilgninger. I tillegg krever kontraktsklausulene oppfølging av kontrakt, som krever sine resurser, og innebærer ytterligere kostnader for oppdragsgiver. På toppen av dette, er det opptil den enkelte oppdragsgiver å vurdere hvordan dette skal gjennomføres, i den enkelte anskaffelse, Summen av dette skal implementeres i virksomheten slik at det kan etterprøves og verifiseres. Trenden med å pålegge offentlig oppdragsgivere tilleggsoppgaver, kan dermed på sikt true selve kjernevirksomheten.