Nå er det alvor for innovasjonspartnerskapet i Møre og Romsdal. Partnere er valgt, og tiden er inne for å se om prosedyren innovasjonspartnerskap egner seg: Det er bygging av bro det dreier seg om, og et prosjekt på 400 til 600 mill ligger «i potten». Stikkordet for opplegget er industrialisering; Mer produksjon i produksjonslokaler og transport av ferdige elementer til lokasjon. Dette gir lavere kostnader og bedre kvalitet. Ingen av metodene er prøvd i Norge før, og den ene av dem er også uprøvd i verdenssammenheng, ifølge Nasjonalt program for leverandørutvikling.
Våren 2018 fikk Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt midler fra Innovasjon Norge til å gjennomføre innovasjonspartnerskaps-prosedyren for utvikling av nye bru-løsninger. Nå er kontraktene sluttet. Det er Prodtex i Vanylven- et nytt selskap – som skal utvikle og prøve ut en ny produksjons- og konstruksjonsmetode, utført av roboter, i et nybygd industrilokale, med stålelementer som basis. Muligheten til å utvikle noe nytt med stort markedspotensial er kjærkomment for næringslivet i regionen.
Den andre leverandørgruppen, med Aas-Jacobsen AS «i spissen», forteller om flere industrilokasjoner/-selskaper i Norge som er egnet for produksjon av store betong-elementer til bruer. Dette kan være selskaper som i dag lager større installasjoner til f.eks. oljeproduksjon i Nordsjøen.
Ringvirkninger
Det kan være flere gode ringvirkninger til norsk næringsliv hvis denne type bruer blir laget og installert i Norge. En slik form for brubygging kan redusere tidsbruken på stedet der man faktisk bygger broen. Istedet for å bruke to-tre uker pr. spenn i overbygget, kan man redusere dette til tre dager. På kysten med utfordrende vær kan dette være viktig.
Bakgrunnen for innovasjonsprosjektet er at flere broer i Møre og Romsdal nærmer seg slutten på levetiden. Det er over 800 veibroer på fylkesvegnettet i fylket. Målet er å bygge broer til en betydelig lavere kostnad og mye raskere enn det vi gjør i dag. Den første prøvesteinen er om prosjektet kan komme opp med en rimelig løsning for Nerlandsøybrua, som skal være ferdig til 2023. Deretter står bruene i kø.
Utfordringer
En stor utfordring i forbindelse med innovasjonspartnerskapet så langt har vært å beskrive behovet slik at leverandørene kunne tydelig hva de skulle levere på. Det ble tenkt mye på hvordan kravspesifikasjonene skulle lages og hvilken kompetanse det var ønskelig at leverandørene skulle ha. Økonomi og investeringer i prosjekter med broer er også en utfordring. I innovasjonspartnerskapet skal det til slutt utløses en kjøpsopsjon. En bro som Nerlandsøybrua koster mellom 400 til 600 millioner. Om prosedyren innovasjonspartnerskap egner seg på så store prosjekter som en bro er, får fylkeskommunen sjekket ut nå, og om to år kommer svaret.
Arild Fuglseth, samferdselsdirektør i fylkeskommunen, gjorde det klart i Sunnmørsposten at et vellykket resultat av dette prosjektet kan åpne opp for et enormt potensial innen bygging, vedlikehold og drift. Det er mange gamle broer og mye som skal gjennomføres. – Skal vi klare det så må vi tenke nytt, og da snakker vi innovasjon, fremholdt han. Vår drivkraft er egeninteresse, for vi har en dyr infrastruktur og begrenset med økonomiske midler. Partnernes egeninteresse ligger i nybrottsarbeid og muligheter for større markedsandeler, ikke bare i vårt fylke, men langs hele kysten og kanskje også internasjonalt.
Bli den første til å kommentere på "Nå er det alvor for innovasjonspartnerskapet i Møre og Romsdal – bro til 400-600 mill «i potten»"