Skal løfte oppfølging av menneskerettighets-krav; aktsomhetsvurderinger i fokus

– Vi ønsker å bringe kontraktsoppfølging om krav til etterlevelse menneskerettigheter i leverandørkjeden opp til et basisnivå, som et minimum, og driver derfor bl.a. opplæring av oppdragsgivere og leverandører i aktsomhetsvurderinger. Samtidig ønsker vi å måle modenhetsnivå blant leverandører i ulike bransjer når det gjelder å gjøre slike aktsomhetsvurderinger. Dette forteller seniorrådgiver Magne Paulsrud i Etisk Handel Norge til Anbud365, som gjerne ville høre status for Etisk Handel Norges prosjekt Bærekraft 17 for effektiv kontraktsoppfølging av menneskerettighets-krav i offentlige anskaffelser.

– Vi skal utforske og videreutvikle en ny form for kontraktsoppfølgingen for bedre å ivareta grunnleggende rettigheter til arbeiderne i globale leverandørkjeder, poengterer Paulsrud. Grunnen er at bedrifters leverandørkjedestyring som vi har sett siden 90-tallet, ikke har hatt nevneverdig effekt på disse rettighetene.

Det rettslige utgangspunktet for samordningsprosjektet er §5 i lov om offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i risikoanskaffelser. Det faglige grunnlaget for arbeidet Etisk handel Norge har dratt i gang er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som er vesentlig i forståelsen av §5, og OECDs modell for aktsomhetsvurderinger. Dette betyr i praksis at nye krav og verktøy tar prinsippene og metodikken opp i seg.

I gang igjen etter pandemisjokket

Det omfattende og ambisiøse prosjektet ble startet opp for et drøyt år siden, men pandemisjokket på ettervinteren førte til en midlertidig brems i progresjonen – i hvert fall frem til sommerferien. Nå, forteller Paulsrud, skyter prosjektet fart igjen. Noen utskiftninger i de fire kategoriteamene har det vært fordi folk skifter jobb o.l., men Etisk handel Norge møter en positiv respons i sitt rekrutteringsarbeid for å få nye virksomheter med.

Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og kategoriteam for hver av de utvalgte produktområdene. Hvert kategoriteam – typisk fire – fem offentlige virksomheter – håndterer sin kategori, også på vegne av andre oppdragsgivere. I kategoriteamene er det representanter for ulike forvaltningsnivåer. Som en del av tilslutningsgrunnlaget må nye virksomheter avsette om lag 5 % av et årsverk, eler mer, avhengig av rolle. – Vi har virksomheter som deltar i ett team og andre virksomhet som deltar i tre team, forteller han. Den gjensidige forpliktelsen er en bærebjelke i prosjektet. Du yter 5 % og får igjen det mange-dobbelte. Det er ambisjonen, og vi er på god vei.

Tre prioriterte kategorier

Det er tre prioriterte kategorier med hver sine aktivitets- og handlingsplaner: I kategorien bygg og anlegg vil vi har fokus på rør/elektro/naturstein. Mat og drikke-teamet vil gå inn i moderne tvangsarbeid i norsk og sør-europeisk jordbruk. Kategorien arbeidstøy/helsetøy/verneutstyr skal blant annet se på skinn og kjemikalier i arbeidstøy.

– For bygg og anlegg, som et eksempel, kan jeg fortelle at vi vil identifisere store produktgruppene knyttet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, opplyser Paulsrud. Når det er gjort, skal leverandørkjedene under lupen. Hvor ting er produsert er grunnlaget for et risikokart. Når vi tegner slike kart, er det med utgangspunkt i kunnskap fra en rekke anerkjente, internasjonale kilder. Dermed får man et bilde – på overordnet nivå – av risikonivået i leverandørkjeden. Om situasjonen er bedre – eller verre – i konkrete leverandørkjeder, vet vi ikke før det utforskes nærmere.

God dialog er grunnleggende

Dette arbeidet ventes klart i løpet av høsten. Det er viktig med god dialog med utførende og deres bransjeforeninger, ifølge Paulsrud, som for tiden bruker mye tid på nettopp å få til dette. Som vi har erfart i ulike bransjer de siste 20 årene, møter vi en blanding av tilhengere og skeptikere. Noen aktører ønsker strengere krav for å forhindre useriøse aktører å vinne frem i konkurransen, andre foretrekker mindre regulering. Noe av skepsisen skyldes nok mangel på kunnskap, ikke vond vilje.

Innenfor mat og drikke-kategorien jobber teamet med mye av det samme som BA-teamet. Her er det frukt og grønt som er de prioriterte produktene. Man ser på leveranser i norsk sesong og importsesong. Leverandørkjeden av frukt og grønt utenfor norsk sesong er forbundet med stor risiko, og en rekke oppslag de senere årene viser ulike former for moderne slavearbeid. Paulsrud venter at kategoriteamet om ikke lenge vil kunne legge frem resultatet av sitt kartleggings- og identifiseringsarbeid.

Når det gjelder arbeidstøy/helsetøy/verneutstyr, er det bruk av farlige kjemikalier i arbeidstøy man har kastet sine øyne på. I tillegg er det leverandørkjeden for skinn – et produkt der man er kjent med at arbeids- og miljøforholdene i mange ledd er under enhver kritikk.

Skal gi harmoniserte arbeidsprosesser og effektiv kontraktsoppfølging

Meningen er at de erfaringene og resultatene man kommer frem til, skal deles med de respektive kategoriteamene. Gjennom en slik prosess skal modeller for effektiv kontraktsoppfølging utvikles og arbeidsprosesser harmoneres. Stikkordet er aktsomhetsvurderinger.

Tidligere i år presenterte Etisk handel Norge og nåværende DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) «Kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden». Et av punktene der er et krav til aktuelle leverandører å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Det er en internasjonalt anerkjent metode for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan virksomheter håndterer eventuell negativ påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Felles kunnskap – felles grunnlag

Aktsomhetsvurderinger representerer noe kvalitativt nytt, både for leverandører og oppdragsgivere. Desto gledelig er det at deltakere i kategoriteamene og leverandører gjennomfører opplæring denne høsten. Opplæringsprogrammet er digitalt og består av flere moduler. Drøyt 60 personer deltar. – Dermed får oppdragsgivere og leverandører på tvers av sektorer et felles grunnlag og utgangspunkt, og ikke minst felles kunnskap om aktsomhetsvurderinger og verktøy som brukes. Det gir forutsigbarhet for alle. Meg bekjent tilby ingen andre i Norge et liknende opplegg, fremholder Paulsrud.