Grensesnittet i anskaffelsesreglene mellom hva som er en bygg- og anleggskontrakt og hva som er en leiekontrakt ble for uklar for Tromsø kommune. I tillegg var faren for å tråkke feil for stor. Det ble slutten på en intensjonsavtale med Peab om kjøp eller leie av en bestemt typer omsorgsboliger. Samtidig er kommunedirektøren – og kanskje hele administrasjonen i kommunen – inhabil i saken. Kommunedirektøren var nemlig inntil nylig sentral i kommunens avtalepartner Peab.
Saken gjelder en opsjonsavtale fra 2020 som Tromsø kommune har hatt med Peab om kjøp eller leie av 20 omsorgsboliger. Avtalen er en videreføring av en opsjonsavtale med boligstiftelsen Odd Fellow, som i 2019 overdro den aktuelle eiendommen til Peab. Brukergruppen skulle være eldre med nedsatt fysisk funksjon, eldre med lettere psykiske lidelser og eldre med kognitiv svekkelse.
En forutsetning i opsjonsavtalen var at boligene skulle gi rett til investeringstilskudd fra Husbanken. Ifølge redegjørelsen til kommunens helse- og velferdsutvalg gir imidlertid ikke boligene slik de er prosjektert av Peab, det. Omprosjektering måtte eventuelt til.
Hvor mye har kommunen bidratt?
Peab mener at omsorgsboligene i utgangspunkt er prosjektert uten innspill fra Tromsø kommune, noe kommunen ikke er enig i. Så er spørsmålet om kommunen burde be Peab om å omprosjektere for å passe til målgruppen. Kommuneadvokaten skriver at anskaffelsen av omsorgsboligene, slik prosjektet er utformet i dag, sannsynligvis omfattet av anskaffelsesregelverket. Et kjøp av omsorgsboligene slik de er prosjektert i dag vil derfor være en ulovlig direkteanskaffelse, og:
– I den grad omsorgsboligene skal omprosjekteres er det etter mitt syn lite tvilsomt at anskaffelsen vil være en ulovlig direkteanskaffelse.
Stor økonomisk risiko
Nå viser det seg at kommunen ikke har behov som lar seg løse gjennom kjøp av de aktuelle omsorgsboligene. Samtidig slås det fast at det er stor økonomisk risiko til et kjøp av de aktuelle omsorgsboligene.
Ettersom grensen for slike blandede anskaffelser er forholdsvis uklar, er det vanskelig å si hvor stor denne risikoen er, skriver kommuneadvokaten, men den er ikke ubetydelig slik jeg ser det. Han mener også det heller ikke er grunnlag for å foreta en intensjonskunngjøring.
Kommunen har nå sagt fra seg opsjonen. Saken har vist, heter det, at kommunens handlingsrom i forhold til anskaffelsesregelverket er mer begrenset enn det man faktisk var klar over i forhold til denne type saker, noe som selvsagt er viktig lærdom, heter det i saksfremstillingen for utvalget.
Inhabil kommunedirektør
I tillegg fremgår det av innstillingen til utvalget at kommunedirektøren er inhabil i saken. Han har over en lengre periode hatt en ledende stilling i Peab, og har direkte vært involvert i opsjonsavtalen med kommunen. I tillegg er det relativt kort tid siden han fratrådte sin stilling i selskapet, heter det. Konsekvensene av inhabilitet er at samtlige i administrasjonen normalt vil være inhabile til å treffe avgjørelse i saken, og at med «avgjørelse» omfattes også «innstillinger» til folkevalgte organer.
Kommunestyret er kommunens øverste organ, og saken kan løftes til kommunestyret. Kommunestyret er ikke inhabil til å treffe avgjørelse i saken.
Bli den første til å kommentere på "Tromsø trakk seg fra avtale – inhabilitet, for høy risiko og uklar regel"