Ikke noe generelt unntak i regelverket for kjøp som kan sies å være del av sosialpolitikken

– Det er ikke noe generelt unntak i anskaffelsesregelverket for anskaffelser som kan sies å være en del av sosialpolitikken, fastslår statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet i et svar på et spørsmål fra adm. dir. Dag Sandvik i ASVL (arbeids- og interesseforening for Vekst- og attføringsbedrifter). Sandvik spurte om et par anbudsutsatte tiltak ville komme inn anskaffelsesreglene – eller om det var sosialpolitikk som faller utenfor lov om offentlige anskaffelser? Tiltakenes formål er å få mennesker som står langt fra arbeid, ut i ordinær jobb.

Medlemsbedriftene i ASVL er organisert som aksjeselskaper og eid av landets kommuner, og er ikke-kommersielle bedrifter. De har over mange år bl.a. tilbudt tiltakene «Arbeid med Bistand» og «Avklaring» – på oppdrag fra NAV – gjennom direkteanskaffelser. Fra 1. januar 2015 ble disse to tiltakene tatt ut av sektoren. Tiltakene ble deretter omgjort, slått sammen med andre arbeidsmarkedstiltak og anbudsutsatt. Og da spurte adm. dir. ASVL, Dag Sandvik, i forbindelse med en mulig ny anbudsrunde for disse to anbudsutsatte tiltakene, om en vurdering av følgende fra Difi:

Spørsmålene:

1) Tiltakenes formål er å få mennesker som står langt fra arbeid, ut i ordinær jobb. Vil tiltakene komme inn under Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter, eller er dette sosialpolitikk som faller utenfor lov om offentlige anskaffelser?

2) Dersom slike tiltak ikke direkte kommer inn under innkjøpsreglene, antar vi at NAV kan velge at de likevel skal følge disse reglene. Dersom dette er riktig, lurer vi på om NAV må følge reglene om offentlige anskaffelser fullt ut eller om de i anbudet kan åpne for delvis unntak fra regelverket ved for eksempel å tillate en større grad av samarbeid mellom bedrifter?

Til dette svarte Difi bl.a.:

«Det er NAV som står nærmest, og har nødvendig ekspertise og praktisk erfaring, til å vurdere hvilket regelverk som kommer til anvendelse på den aktuelle anskaffelse, herunder om anskaffelsesregelverket overhodet får anvendelse, eller om det er aktuelt å benytte eventuelle unntaksbestemmelser (herunder risiko for ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyr), og som selvstendig foretar valg mellom ulike prosedyrer hvor regelverket hjemler dette. Skulle man mene at praksisen er i strid med vedtatt politikk og retningslinjer, anser vi overordnet departement som rette instans å ta dette opp med, eller andre fora som eventuelt måtte være etablert for denne type spørsmål.»

NAVs svar

Anbud365 tok dette videre til så vel NAV som Nærings- og fiskeridepartementet. NAV svarte:

«Det følger av tiltaksforskriften §§ 2-6 og 4-6 at anskaffelser av «Avklaring» og «Oppfølging» skal skje etter lov om offentlige anskaffelser. Det er ikke gitt noen unntak eller dispensasjonsadgang fra disse bestemmelsene. Denne plikten er altså absolutt.»

Sandvik mente overfor Anbud365 at han ikke hadde fått svar på sitt spørsmål fra hverken Difi eller NAV: – Det jeg spør om, skrev Sandvik til Anbud365, er jo om innkjøpsregelverket (EU-retten) gjelder ved kjøp av tjenester til fordel for særlig utsatte grupper eller om dette er sosialpolitikk som ikke er omfattet av innkjøpsregelverket.

Så departementet:

– Det er ikke noe generelt unntak i anskaffelsesregelverket for anskaffelser som kan sies å være en del av sosialpolitikken, fastslår statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet. Så lenge det foreligger kontrakt der begge parter har forpliktelser (såkalt gjensidig bebyrdende), gjelder anskaffelsesregelverket. Anskaffelsesforskriften kapittel fire har imidlertid fleksible regler for kjøp av helse- og sosialtjenester. Der er det også en mulighet til å reservere konkurranser for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer. Det er for øvrig NAV som selv må vurdere hvilke regelverk som gjelder for deres tiltak.