Koronautvalg: Måtte ta vaksineavtale uten muligheter til forhandling, prisgitt andre land

Anbud365: Koronautvalg Måtte ta vaksineavtale uten muligheter til forhandling, prisgitt andre landStatsminister Jonas Gahr Støre mottok nylig Koronautvalgets rapport, der det bl.a. heter at eksemplet fra pandemien om vaksineanskaffelsene gjennom EU er et argument for tettere samarbeid med EU innenfor pandemiberedskap. Nasjonal kapasitet og nasjonale beredskapslagre er viktig, men det vil ikke alene være tilstrekkelig i langvarige kriser. (foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor).

Skriv ut artikkelen

Under pandemien ble Norge knyttet til EUs innkjøpsavtaler gjennom videresalgsavtaler med Sverige, uten mulighet til å kunne forhandle om pris, leveringstidspunkt, eller andre vilkår. EØS-avtalen hjelp ikke. Avtalene innbar at EU-landene måtte gi avkall på noen av sine vaksiner. Det var de ikke rettslig forpliktet til, leveransene vi fikk var helt avhengig av EU-landenes vilje til å bistå Norge, slår Koronautvalget fast i sin rapport.

Koronautvalget, som ble oppnevnt av regjeringen i fjor, hadde som oppgave å gjennomgå og trekke lærdom fra koronapandemien i Norge. Anskaffelsen av vaksiner i 2020 vies betydelig oppmerksomhet.

Som et relativt lite land vil Norge være sårbart hvis vi står utenfor internasjonalt samarbeid. Et tydelig eksempel så vi ved vaksineinnkjøpene under pandemien der Norge var avhengig av at vi fikk ta del i EUs vaksineanskaffelser, konstaterer utvalget, som slår fast at Norges systemer for vaksineanskaffelser under koronapandemien ikke var tilstrekkelige og Norge var derfor avhengig av velvilje og hjelp fra både EU og enkeltland i Europa.

EU-sporet

Etter å ha vurdert ulike alternativer bestemte regjeringen seg for å følge EU-sporet. Hovedårsakene til dette var at EU forhandlet med flere store aktører som reduserte risikoen for feilkjøp, og de var store nok til at produsentene hadde egeninteresse av å forholde seg til dem.

Mye av verdens vaksineproduksjon foregår i EU-land og Norge har et etablert forhold til EU gjennom EØS-avtalen. Men EU brukte sitt Emergency Support Instrument (ESI) ved vaksineinnkjøpene, noe som forhindret deltagelse for Norge som EØS-land. Norge ble i stedet knyttet til EUs innkjøpsavtaler gjennom videresalgsavtaler med Sverige, uten mulighet til å kunne forhandle om pris, leveringstidspunkt, eller andre vilkår.

Ingen garanti for vaksiner

Avtalene innbar at EU-landene måtte gi avkall på noen av sine vaksiner. EU-landene var ikke rettslig forpliktet til dette, og det var dermed ingen garanti for at Norge ble inkludert i vaksineleveransene. Leveransene vi fikk var helt avhengig av EU-landenes vilje til å bistå Norge.

Eksempelet om vaksineanskaffelsene gjennom EU er et argument for tettere samarbeid med EU innenfor pandemiberedskap, påpeker utvalget. Det internasjonale samarbeidet er avgjørende for vår forsyningssikkerhet. Nasjonal kapasitet og nasjonale beredskapslagre er viktig, men det vil ikke alene være tilstrekkelig i langvarige kriser. Utvalget mener at myndighetene må sikre våre forsyningslinjer for kritiske varer og tjenester, inkludert vaksiner, gjennom internasjonalt samarbeid.

Tilgjengelig verktøy

Under pandemien hadde også EUs rammeavtale for felles anskaffelser, Joint Procurement Agreement to procure medical countermeasures (JPA), betydning for oss. Norge har siden mars 2020 vært en del av denne avtalen. Når avtalen nå er på plass, vil den være et tilgjengelig verktøy i en eventuell fremtidig krise.

Utvalget peker også på at rike land som Sør-Korea, Australia, New Zealand og Canada kom dårligere ut av vaksineanskaffelsene enn Norge. Israel lyktes med sin strategi, men med en høyere risiko.

Bli den første til å kommentere på "Koronautvalg: Måtte ta vaksineavtale uten muligheter til forhandling, prisgitt andre land"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.