• Leverandører
  •  

Legemiddelkjøp (II): Ordnet svære priskutt på legemidler

Anbud365: Legemiddelkjøp (II): Ordnet svære priskutt på legemidler- Vi gjorde avtale med grossistene for å sikre at apotekene og sykehusene fikk best mulig logistikk og slik at alle leverandører fikk samme distribusjonskostnad hos grossist – små som store leverandører. Dette ga grunnlag for bedre konkurranse, sier Torfinn Aanes, som var daglig leder i Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS) så lenge organisasjonen eksisterte.

Skriv ut artikkelen

Sykehusene har kunnet behandle mange flere pasienter fordi mange medisiner er blitt rimeligere som følge av innsatsen fra Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS).  Et legemiddel som med en LIS-avtale koster 30 000 kroner ved behandling av en pasient, kostet tidligere kanskje 100 000 kroner. Et eksempel som gjelder Hepatitt C: I 2015 ble 947 behandlet, året etter 1007, og i år – etter ny LIS-avtale – tyder det på at vel 2600 pasienter kan få sin behandling.

Dette er 2. artikkel i vår serie om LIS. Første artikkel sto tirsdag 29. august og omhandlet tiden frem til etablering. Nå tar vi for oss driftsårene. Neste og siste artikkel kommer mandag 4. september. Torfinn Aanes, som var daglig leder så lenge LIS eksisterte, forteller. LIS er nå en del av Sykehusinnkjøp.

Dagen etter konstituerende årsmøte i januar 1995 der budsjett og vedtekter ble godkjent var representantene invitert til møte. På møtet fikk de lagt fram midlertidige tilbud for en del legemiddelgrupper. Avtalene kunne starte umiddelbart. På denne måten kunne sykehusene få reduserte priser veldig raskt. LIS hadde tidligere besøkt EFTAs overvåkingsorgan og informert om planene med LIS og gjennomføring av midlertidige avtaler inntil anbud kunne gjennomføres i pakt med EØS-reglene. Slike midlertidige avtaler hadde ikke ESAs folk hørt om før, men de konkluderte med at LIS fikk sette i gang og se hvordan det kom til å gå.

Nøye planlagt seminar

Det kom rett nok en klage til ESA fra et firma, men den førte ikke frem. LIS inviterte til et nytt, nøye planlagt seminar i måneden etter stiftelsen. Her ble industrien invitert, sammen med Legemiddelindustriforeningen (LMI), deres interesseorganisasjon. LIS ble presenter, direktøren i Amgros fortalte fra Danmark, Helse- og omsorgsdepartementet gav sin støtte til LIS og en leverandør sa at de gjerne ville gi tilbud. Alt dette kom nok litt overraskende på industrien, som på den måten ble informert om de nye tider i anskaffelse av legemidler til norske sykehus.

Så var det tid for den første anbudskonkurransen i LIS-regi. To kriterier ble lagt til grunn – det skulle være virkestoffer der mulighetene for gode rabatter var tilstede og at alternativ legemiddel var på markedet. Konkurransen ble også koordinert med leverandører som ville ta inn generiske legemidler for det norske markedet. Prisene skulle inngis i grossistenes innkjøpspris. LMI likte ikke dette fordi da mistet de store firmaene kontroll over grossisten. LMI meldte seg hos Næringsdepartementet – som hadde vært med på seminaret (se avsnittet over). Departementet sendte brev om at det LIS nå gjort, ikke var lov. Da tok LIS turen til Helse- og omsorgsdepartementet, tok med seg en representant derfra til Næringsdepartementet og sistnevnte trakk brevet. Konkurransen ble utlyst 20. februar 1995 med tilbudsfrist i mai. Gjennomsnittlig rabatt i det første anbudet ble 36 %. Dermed var listen lagt høyt. Allerede i 1995 sparte sykehusene over 100 millioner mens driftsutgiftene til LIS var under 3 millioner.

Tok av sin fritid

Nytt seminar i august 1995, denne gang for sykehusene. Formålet var å få til samarbeid mellom sykehusene for legemidler, skape interesse og engasjement for arbeidet, informere om innkomne tilbud, hva som var oppnådd og eventuelt kommende anbudskonkurranser. Legemiddelkomiteene på sykehusene var invitert, likeledes sykehusapotekene. Alle stilte, selv om seminaret gikk fra fredag til lørdags formiddag, m.a.o. inn i fritiden. ESA var også representert på seminaret slik at de fikk godt innblikk i arbeidet.

LIS hadde ikke bare Aanes og hans tre kollegaer i administrasjonen, men også et arbeidsutvalg valgt av årsmøtet. Her satt fem personer med faglig bakgrunn i farmasi, medisinsk behandling og innkjøp. – Å være faglig solid har stor betydning, poengterer Aanes, det sender signaler om at brukerne kan ha tillit til at valgene som gjøres, er faglig begrunnet.

–  Seminar-virksomheten har spilt en stor rolle i LIS-sammenheng. Hva er begrunnelsen?

– Seminar skaper interesse og samhold, samtidig som det er en god plattform for informasjonsutveksling som gir bedre legemiddelbruk, sier Aanes. Stort sett har vi konsentrert seminarene om avgrensede områder, så som f.eks. ett for revmatisme, mage- tarmsykdommer og hudsykdommer (over 200 deltagere i 2017), MS (Multippelsklerose), ett for kreftmedisin osv. Vi tror ikke det er like interesseskapende å gjøre seminarene for generelle. Ser vi tilbake på de 22 årene som LIS eksisterte, kan vi konstatere at en rekke legemidler har vært tema for seminar med det resultat at de senere anbudene har vært godt faglig forankret.

– Industriens rolle på seminarene? 

– Bare de leverandørene som kommer med tilbud blir invitert med et begrenset antall til å delta. På seminarene må de presentere sine produkter i påhør av sine konkurrenter. De er åpne for spørsmål, og dersom de ikke holder seg til faktum, kan de bli arrestert av konkurrentene eller legene opplyser Aanes. Industrien har sett LIS seminarene som en viktig arena og de har også gjennom årene kommet med mange gode innspill, slik at vi har kunnet forbedre oss. Seminarer har vært en del av virksomheten fra starten og utvidet med nye produkter etter hvert som LIS fikk utvidet ansvarsområde.

– LMI tok dere også til ESA for å få der forbudt? 

Ja, det skjedde allerede i september 1995. De ville stoppe oss ved bruk av konkurranseloven (§54). Det ble en god sak for oss i oppstarten i og med at sykehusene dermed fikk en felles «fiende». Slikt skaper samhold, fortsetter Aanes. I tillegg dreier det seg jo om å arbeide for en prisreduksjon som kommer samfunnet til gode i den forstand at flere pasienter kan få behandling fordi medisinene blir rimeligere. 

– Også grossistleddet har interessert LIS?

– Vi gjorde avtale med grossistene for å sikre at apotekene og sykehusene fikk best mulig logistikk og slik at alle leverandører fikk samme distribusjonskostnad hos grossist – små som store leverandører. Dette ga grunnlag for bedre konkurranse.

– LIS har også vært på turne i Europa? 

Vår farmasøyt Steinar Holand og jeg reiste i en periode omkring for å oppildne produsenter av generiske legemidler til å interessere seg for Norge og det systemet for innkjøp vi benyttet. Ved å engasjere markedet kunne man øke konkurransen, understreker Aanes. 

– Samarbeidet med danske AMGROS har vedvart? 

– Vi har hatt flere felles anbud med Amgros – også med Island. Ettersom hvert land har egne godkjenningsordninger kunne vi ikke oppnå samme priser, men et samarbeid er likevel et sterkt signal til industrien, ikke minst når det gjelder volum, forteller Aanes. Svenskene har vist interesse, men det er aldri kommet til samarbeid a la AMGROS.

Be the first to comment

on "Legemiddelkjøp (II): Ordnet svære priskutt på legemidler"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*