«Lekkasje» i legemiddelkjeden gjør vanntett hemmelighold vanskelig

For en tid tilbake forelå forslag til håndtering og rutiner av hemmelige enhetspriser på legemidler. Det kan få konsekvenser for utforming av anbudsdokumenter i forbindelse med kjøp av legemidler. Sykehusinnkjøp er i så måte i gang med å se på konsekvensene av løsningene som arbeidsgruppe bak forslagene har lansert. Men et dilemma er uløst – det er en «lekkasje» som gjør at hemmeligholdet neppe kan kalles vanntett ennå.

Rapporten «Håndtering av enhetspriser for legemidler og prinsipper for rutiner for prisinformasjon» skal gjennom en høringsprosess først. I mandatet ble arbeidsgruppen bedt om å beskrive hvilke aktører som skal ha tilgang til prisinformasjon og på hvilken måte aktørene skal få denne informasjonen. Leder for gruppen har vært Lars Johan Frøyland, direktør forretningsutvikling i Sykehusinnkjøp.

Legemidler er den desidert største av Sykehusinnkjøps i alt 13. Årlig omsetning er om lag 11 milliarder, og i denne bransjen skjer det en omfattende innovasjon og utvikling av nye produkter. Det er en dynamisk kategori, men også helt annerledes kompleks enn de øvrige kategoriene.

Enhetspriser under debatt

Enhetspriser er på alle andre områder unntatt offentlighet, men når det gjelder legemidler er det under debatt, og tema for store medieoppslag. Mens Legemiddelinnkjøpsamarbeid eksisterte, var enhetsprisene offentlige, i Sverige er de det den dag i dag.

Den såkalte «legemiddelkjeden» er lang og omfatter en serie aktører som er underlagt ulike lover og regler. Sentralt her er brytningen – «trekanten» – mellom pasient- og brukerrettigheter/loven om helsepersonells plikter på to av sidene og offentlighetsloven på den tredje. Pasientene har krav på å få vite om sin behandling, og behandling omfatter også prisen på behandling og medikament. Helsepersonellet har plikt til å informere pasienten om samme.  Men offentlighetsloven slår fast at enhetspriser er forretningshemmeligheter, og den som offentliggjør slike priser bryter altså loven.

Overlot til eksperter

Her meldte gruppen og overlot til anerkjente eksperter på området å utrede hvilken av disse regimene som trumfet de andre. To av hverandre uavhengige utredninger kom til samme konklusjon – offentlighetsloven bestemmer. Foreløpig har ingen tatt dette forholdet til domstolene, men det snakkes om at slikt kan skje.

Gruppen pekte på at legene som skriver ut resepter, må få tilgang til enhetsprisene, likeledes sykepleiere som blander medisin der det er behov for det. Dette av hensyn til behovet for kostnadsbevissthet. Det handler om sykehusbudsjettet. Også det merkantile personellet har behov for å vite – regnskap, kontraktsoppfølging og innkjøp. Det samme gjelder apotek.

Når det gjelder pasient- og brukerrettigheter, fant gruppen at legen i pasientsamtalen kunne fortelle enten prisforskjellen på ny og gammel medisin der det er tale om et bytte. Alternativt kan legen opplyse pris på ny og på gammel medisin. Poenget er at det her er tale om en fortrolig samtale, og at dette ikke er å regne som brudd på taushetsplikten.

«Lekkasje» i enden av legemiddelkjeden

Imidlertid ligger det et dilemma helt i slutten av legemiddelkjeden. Folkehelseinstituttet fører et register, der enhetsprisen på solgte medisiner skal innrapporteres – av lett forståelige grunner. Imidlertid ligger denne statistikken åpen for enhver, slik at man her kan gå inn og finne enhetsprisene på legemidler. Her nøyde gruppen seg med å belyse problemstilling, de lanserte ikke noe forslag på hvorledes man skulle håndtere denne «lekkasjen» helt i enden av kjeden.