Millionbesparelser med ny legemiddelavtale

Oslo kommune gjorde et anstendig kontraktarbeid da de i fjor tegnet avtale for kjøp av legemidler i samarbeid med 45 andre kommuner. Dermed blir det også lettere for kommunene å oppfylle kravene i samhandlingsreformen.

– Vi har fått en betydelig årlig besparelse sammenlignet med den forrige rabattavtalen, sier avtaleansvarlig Åse Bjørnstad i Konserninnkjøp i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Konserninnkjøp er kompetansesenter for anskaffelser for hele Oslo kommune.

Innbyggerne vinner 

I følge Bjørnstad er det sterk konkurranse i grossistmarkedet for legemidler. Hun var avtaleansvarlig også på den forrige kommunale legemiddelavtalen i 2013, og merket stor forskjell på tilbudene som kom inn da i forhold til i den nye anskaffelsen i fjor.

­– Det er tre store grossister i markedet: Boots Norway, Norsk Medisinaldepot og Apotek 1 Gruppen. Sistnevnte leverte det beste tilbudet, som sist. Men rabattene både på reseptbelagte og ikke reseptbelagte legemidler er gjennomgående større, og det er også bedre priser på multidosepakkingen, sier Bjørnstad. Dette gjør avtalen langt mer kundevennlig.

Blant de største

Som i forrige runde har en rekke aktører sluttet seg til kommunens samkjøpsavtale; 45 andre kommuner og 14 privat driftede sykehjem i Oslo. I tillegg til levering av legemidler og multidose-pakking inkluderer avtalen farmasøytiske tjenester, og det er opsjon på e-læringskurs.

– Avtalen er en av de største innkjøpsavtalene av legemidler i landet, sier Bjørnstad.

Den er også preget av tydelige miljøkrav. All bruk av plast og emballasje skal være gjenbrukbar eller nedbrytbar, og transport til levering av varer skal være EURO-klasse 5 eller høyere. I tillegg skal alle sjåførene som leverer på kontrakten ha gjennomført kurs i energieffektiv kjøring.

Nye helseoppgaver 

Bjørnstad fremholder at samkjøpsavtalen for legemidler er blant de viktigste samkjøpsavtalene for å sikre gode tjenester for Oslos innbyggere; et forhold som ikke er blitt mindre i løpet av de siste årene.

– Samhandlingsreformen, som ble innført gradvis etter ikrafttredelse i 2012, innebar at viktige helseoppgaver ble overført fra spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, til kommunehelsetjenesten. Dette betyr at kommunene har fått et helt annet behov for legemidler, intravenøse medikamenter og intravenøs infusjon enn tidligere, noe som innebærer store kostnader for kommunene, forteller Bjørnstad.