Stortinget bør vedta et eget nasjonalt regelverk for kjøp av helse– og sosialtjenester, skriver direktør Virke helse, omsorg og ideell sektor, Inger Helene Venås, på Virke-bloggen. Bakgrunnen er et ønske om å styrke ideell sektor. For å få det til, mener hun, er det en forutsetning at det handlingsrommet som er til rådighet, brukes av oppdragsgiverne.
Næringskomiteen i Stortinget er i gang med behandlingen av regjeringens forslag til lov om offentlige anskaffelser. På bloggen beklager Venås at kvalitet ikke blir prioritert høyt nok i ulike anskaffelser. – Vi må legge opp en politikk som sikrer de unike aktørene en fremtid som tjenesteleverandører – de ideelle tilbudene står i en nøkkelstilling her, skriver hun. Hovedorganisasjonen Virke har klar forventning til politiske grep.
Hun mener det er viktig at mangfoldet av tilbydere ikke forsvinner i det store komplekse anbudssystemet. Politisk vilje til å bruke handlingsrommet som EUs anskaffelsesdirektiv gir, er avgjørende når loven nå behandles på Stortinget. Virke er opptatt av at det utarbeides gode veiledninger som underliggende etater og kommuner kan basere sine anskaffelser på. Det viktig å gjøre handlingsrommet kjent, for det ligger handlingsrom både innenfor og utenfor loven.
Helse- og sosialtjenester i særstilling
– Stortinget bør derfor vedta et eget nasjonalt regelverk for nettopp disse tjenestene, som blant annet tar hensyn til at EU har vedtatt en ny bestemmelse om utvidet egenregi, poengterer direktør Venås i Virke. EU-direktivet oppstiller særskilte kriterier for hvilke hensyn som kan tillegges vekt i en konkurranse om kjøp av helse- og sosialtjenester. Dersom ideell sektor i Norge skal kunne styrkes, er det er en forutsetning at handlingsrommet brukes av den enkelte oppdragsgiver.
Samtidig påpeker hun at regelverket bør sikre at det handlingsrommet som ligger i ulike former for samarbeidsavtaler og egenregi, benyttes. Det er tillegg muligheter innenfor myndighetsutøvelse og unntak om kjøp av enkeltplasser knyttet til taushetsbelagt informasjon. En dom fra EU-domstolen (Spezzino) viser at kontrakter med ideelle kan inngås direkte når det er til fellesskapet beste og bidrar til økonomisk effektivitet.
Høy terskelverdi
Venås og Virke peker samtidig på at terskelverdien burde settes så høyt det lar seg gjøre innenfor rammen av det nye direktivet, det vil si 750 000 Euro (dagens kurs: drøye sju millioner). Innenfor denne rammen kan oppdragsgivere velge bare å invitere ideelle leverandører til å inngi tilbud. Den nasjonale terskelverdien i dag er satt til kr. 500 000,-, altså vesentlig lavere enn hva vi har mulighet til innenfor rammen EU gir.
Trenden viser at ideell sektor utfordres. I januar presentere Institutt for Samfunnsforsking en rapport som viser at andelen til ideelle, ikke-kommersielle velferdsaktører i Norge nå er nede på 8 %. Det gjør oss til de minste i Europa, og på nivå med tidligere østblokkland. Danmark har til sammenligning en ideell andel på 14 % innenfor helse/sosial, Tyskland nærmere 30 %. I alle de tre skandinaviske landene øker de kommersielle sin andel av markedet raskere enn de ideelle.
– Det bør formuleres klare målsettinger for ideelles markedsandeler. Det bør i Norge være en målsetting om at ideelle utgjør 20 – 25 % av det totale tilbudet, skriver Virke–direktøren på bloggen.
Bli den første til å kommentere på "På barrikadene for de ideelle"