Det er ingen entydig sammenheng mellom statlige IT-prosjekters måloppfyllelse i forhold til pris, tidsforbruk og gevinster på den ene siden og hvor mange penger og hvor lang tid brukt fra idé til kontraktinngåelse. En bestemt teknisk løsning, utviklingsmetode eller innkjøpsform (rammeavtale eller EU-anbud) sikrer heller ikke nødvendigvis en høyere suksessgrad for slike prosjekter. Det fremgår av en beretning fra Statsrevisorerne til Folketinget, der det også opplyses at risikovurdering i 23 av de 96 undersøkte prosjektene først ble avsluttet etter overgangen til gjennomføringsfasen, dvs. til kontrakt er inngått.
Statsrevisorerne har sendt beretning til Folketinget om beslutningsfasen i statlige iT-prosjekter. Både Statsrevisorerne og Rigsrevisionen er deler av den parlamentariske kontroll med regjeringens gjennomføring av Folketingets vedtak. Statsrevisorerne gjennomgår statens regnskaper, og Rigsrevisionen utfører selve revisjonen.
Beslutningsfasen i beretningen om IT-prosjektene gjelder perioden fra et ministerium har truffet beslutning om å igangsette et IT-prosjekt til utviklingen av systemet går i gang.
Undersøkelsen omfatter de ministerier som siden 2011 har igangsatt IT-prosjekter med et budsjett på mer enn 10 mill, og der beslutningsfasen er avsluttet før juli 2020. Det dreier seg om i alt 96 prosjekter, som samlet sett beløper seg til ca. 7,6 mrd, fordelt på 15 ministerier.
17 måneder på beslutningsfasen
Formålet med undersøkelsen var å avdekke hva som karakteriserer beslutningsfasen i statlige IT-prosjekter, og om det er en sammenheng mellom ministerienes beslutninger i beslutningsfasen, og hvordan prosjektene er kommet i mål i forhold til pris, tid og gevinster. Ministeriene har i gjennomsnitt brukt ca. 9,8 mill. kr. og 17 måneder på å gjennomføre beslutningsfasen.
Statsrevisorerne konstaterer i sin beretning at undersøkelsen ikke gir noen indikasjon på at ministerienes IT-prosjekter kommer bedre i mål fordi ministeriene bruker lengre eller kortere tid, eller om det er påløpt flere eller færre utgifter i beslutningsfasen.
Betydning fort suksess
En annen konklusjon er at ministeriene siden 2011 i stigende grad har benyttet en agil (smidig praksis) eller delvis agil utviklingsmetode i IT-prosjektene, og at innkjøpsformen er noenlunde likelig fordelt på innkjøp via rammeavtaler og EU-anskaffelser. Hverken utviklingsmetode eller innkjøpsform synes alene å ha betydning for IT-prosjektenes suksessgrad.
Ministeriene har i størstedelen av prosjektene justert både budsjett og tidsplan i løpet av beslutningsfasen. Justeringene har ikke nødvendigvis ført til at IT-prosjektene kommer i mål i forhold til pris, tidsforbruk og gevinster, slår Statsrevisorerne fast. I de fleste tilfelle har justeringene ført til at budsjettet er blitt økt, og at avslutningstidspunktet er blitt forskjøvet – selv om anslagene da er nærmere de faktiske utgiftene.
Risikovurdering
Statens It-råd i Danmark består av toppledere fra offentlige og private virksomheter. Rådet hjelper myndigheter med tidlig håndtering av risiko i IT-prosjekter gjennom rådgivning, konkrete verktøy og en systematisk risikovurdering. I IT-prosjektene som Folketingets revisjonssystem har tatt for seg, ble IT-rådets risikovurdering av 23 av de 96 prosjekter først avsluttet etter overgangen til gjennomføringsfasen. Den sene risikovurderingen begrenser IT-rådets mulighet for å komme med relevante anbefalinger i prosjektenes beslutningsfase – som kan være med å redusere risiko i prosjektet og ha betydning for prosjektets suksess.
Statsrevisorene skriver i beretningen at de finner det mindre tilfredsstillende, at tre ministerier ikke i alle tilfelle har begrunnet sine beslutninger om IT-prosjektenes tekniske løsning, utviklingsform og innkjøpsform ut fra hva som er best egnet for det enkelte IT-prosjektet.
Bli den første til å kommentere på "Avsluttet risikovurdering av 23 av 96 IT-prosjekter først etter kontrakt"