En offentlig oppdragsgiver i Sverige skrev i sine anbudsdokumenter at når rammeavtalens «takvolum» var nådd, ville han si opp avtalen. Dette, slo en klagedomstol fast, har ingen rot i anskaffelsesreglene. Ifølge EU-domstolen er avtalen nemlig uten virkning når dette taket er nådd. Men i en kommentar til dommen, som frikjente oppdragsgiveren, reises det spørsmål om det ikke var en åpenhetsglipp når det i dokumentene ikke sto noe om at avtalen opphører når «takvolumet» er nådd.
Saken gjaldt en klage til Kammarrätten i Göteborg på en avgjørelse i en förvaltningsrätt. Anskaffelsen omfattet en rammeavtale i tilknytning til et datasenter.
I anskaffelsesdokumentene hadde oppdragsgiveren skrevet at det samlede volum i løpet av avtaleperioden var anslått til ca 500 mill svenske kroner. Dette utgjorde avtalens «takvolum». Beløpet ble senere senket til 250 mill svenske kroner idet avtaleperioden ble halvert.
Oppdragsgiveren forbeholdt seg bl.a. retten til å si opp avtalen umiddelbart dersom rammeavtalens omsetning når det angitt «takvolumet». Samtidig skulle tilbyderne gjøre rede for sine priser på tilbudte produkter, i tillegg til et prosentuelt påslag.
Avtalen taper sin virkning
Kammarrätten viste til EU-domstolens praksis, senest C-237/20 Simonsen&Weel. Der slås det fast at det i kunngjøringen skal angis antatt kvantitet eller verdi i tillegg til største kvantitet eller høyeste verdi. Når høyeste verdi er nådd, taper rammeavtalen sin virkning.
Med utgangspunkt i dette slo kammarrätten fast at det i anbudsdokumentene var opplyst at 250 mill svenske kroner utgjorde anskaffelsens verdi, og dermed utgjorde rammeavtalens «takvolum». Det gav tilbyderne mulighet til å beregne omfanget av anskaffelsen. Noe brudd på åpenhets- eller annet grunnleggende prinsipp forelå ikke, ifølge domstolen, heller ikke et brudd med regler i anskaffelseslovgivningen.
En åpenhetssvikt
I en kommentarartikkel til dommen på nettstedet innkjopsradet.se skriver de svenske Schjødt-advokatene Fredrik Linder og Jesper Fahlgren at intet i Simonsen&Weel-dommen hindrer en oppdragsgiver i å sette likhetstegn mellom en rammeavtales anslåtte verdi og «takvolum». Imidlertid reiser de spørsmålstegn ved om ikke en uttrykkelig markering i anbudsdokumentene av at rammeavtalen opphører når «takvolumet» nås, kan utgjøre en åpenhetssvikt. Av nevnte avgjørelse i EU-domstolen kan man tolke at oppdragsgivere pålegges uttrykkelig å angi at avtalen kommer til å opphøre når «takvolumet» nås – i tillegg til å opplyse omrammeavtalens anslåtte verdi og «takvolum».
I anbudsdokumentene hadde oppdragsgiveren forbeholdt seg retten til å si opp avtalen dersom omsetningen nådde «takvolumet». Her henviste kammarrätten til en uttalelse fra EU-domstolen om at en rammeavtale er uten virkning når «takvolum» eller «takverdi» er nådd. Dette, heter det, innebærer at oppdragsgiverens rett til å si opp avtalen er uten anskaffelsesrettslig virkning.
Innkjøpspriser og påslag
Når det gjelder innkjøpspriser og påslag, konstaterte kammarrätten at å tilby et prosentuelt påslag for hvert produkt, betyr en viss innskrenkning av tilbydernes frihet til å prissette sine tilbud. Imidlertid utgjør kravet ikke en indirekte «gulvpris» eller på annen måte hindrer en priskonkurranse. Heller ikke å krav om å angi innkjøpspriser fant kammarrätten at var konkurransebegrensende eller uforenlig med anskaffelseslovgivningen.
Klagen ble med andre ord avslått.
Bli den første til å kommentere på "Når «takvolum» er nådd, er rammeavtalen uten virkning – åpenhetsglipp ikke å opplyse det?"