Produksjon av batterier kan innebære svært høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Bergen kommune stiller krav i anskaffelser om etterlevelse av ILOs kjernekonvensjoner og er derfor i gang med å gjennomføre en kartlegging av leverandørkjedene på elbil-batterier. På den måten får kommunen viktig informasjon om denne komplekse leverandørkjeden. Arbeidet er ment langsiktig og tanken er å få med flere aktører på oppdragsgiversiden og på leverandørsiden for å få til en varig endring av arbeidsforholdene i kjeden.
Bergen kommune har tildelt kontrakt til BDO AS for gjennomføring av kartleggingen. BDO vil benytte et elektronisk system som heter Factlines. Formålet med kartleggingen er å finne ut hvor komponenter og råvarer til bilenes batterier produseres, slik at kommunen deretter kan gjennomføre en kunnskapsbasert risikovurdering når det gjelder eventuelle brudd på ILOs kjernekonvensjoner. Målet med kartleggingen er å komme ned til råvareledd på bilenes batteripakker, da det trolig er på råvarenivå at risikoen for brudd på ILOs kjernekonvensjoner er størst, heter det. Særlig koboltutvinning i Kongo har blitt beskrevet som svært problematisk med tanke på barnearbeid, helse, miljø og sikkerhetsutfordringer mv.
Batterier inneholder et stort antall forskjellige mineraler og kjemiske komponenter. Leverandørkjeden er kompleks og med en kartlegging håper man å stimulere til økt åpenhet i bransjen.
Samarbeid om oppfølging
Bergen kommune har involvert flere offentlige oppdragsgivere i arbeidet og vil dele resultatene med dem, herunder Oslo kommune, Universitetet i Bergen og VY. Tanken er å få til et samarbeid om oppfølging av leverandørkjeden mellom offentlige oppdragsgivere, i første omgang i Norge.
Juni Skjold Lexau, rådgiver i Innkjøp konsern i Bergen kommune, er sentral i arbeidet med kartleggingen, og vi spør:
– Hvorfor har dere valgt nettopp batterier på elbiler?
– Batteriene i elbiler har antagelig minst like høy risiko som annen elektronikk. Vi vet det ikke med sikkerhet, men vi tror at bilbransjen i mindre grad er moden når det gjelder oppfølging av leverandørkjeden og i mindre grad har blitt eksponert for spørsmål rundt etiske krav i leverandørkjeden. Vi ønsker gjennom kartleggingen å bidra til økt bevissthet og modenhet i bilbransjen, påpeker hun, og fortsetter:
– Andelen elbiler på det norske markedet er en suksesshistorie. Vi ønsker å arbeide for at den miljøvennlige satsingen på elbiler skal være bærekraftig også når det kommer til arbeidsvilkår og miljø i leverandørkjeden. Videre antar vi at Norge på elbilområdet har reell markedsmakt, sammenlignet med annen elektronikk hvor Norge har en lav markedsandel, relativt sett.
– Hva innebærer kartleggingen i praksis?
– Resultatet av kartleggingen vil ikke gi en forsikring om tilstanden i hvert ledd, da slik egenrapportering antakelig sjelden gir valid informasjon om de reelle forholdene, konstaterer Lexau. Kartleggingen som pågår, har som sitt primære formål å finne ut hvor råvarene i batteriene kommer fra, dvs. navn på fabrikk, land, adresse mv. Gjennom Factlines’ standardspørringer kommer vi også til å få tilleggsinformasjon som sier noe om den enkelte virksomhetens modenhetsnivå i kjeden. Dette gjøres gjennom spørsmål om den enkelte virksomhet har vedtatt etiske retningslinjer mv.
– Hva tenker dere at resultatet av kartleggingen skal brukes til?
Lexau opplyser at kartleggingen skal brukes til å gi et kunnskapsbasert grunnlag til å gå videre med oppfølgingsaktiviteter. Bergen kommune har vedtatt å gjennomføre minst tre revisjoner eller fabrikkbesøk i løpet av en fireårsperiode på etiske vilkår i kontrakten. Kartleggingen er ment å gi informasjon om hva det vil være viktigst å prioritere og hvor vi bør gjennomføre en eller flere slike revisjoner.
– Hvordan skal kunnskapen dere skaffer dere følges opp? Det kan jo skje forandringer i kjeden …
– Kunnskapen skal i første omgang benyttes som grunnlag for videre prioritering, understreker hun. Vi vet for lite om hvor råvarene til batteriene kommer fra. Det kan godt tenkes at underleverandører vil bli byttet ut. For eksempel hvis de ikke arbeider med etisk handel i leverandørkjeden, hvis leverandører lenger oppe i kjeden ikke får den informasjonen de trenger, hvis samarbeidet fungerer dårlig mv. Da kan selvsagt risikobildet forandre seg. Men målet vårt er å få til en positiv endring i bransjen som sådan og ikke kun med enkeltaktører i kjeden.
Bli den første til å kommentere på "I gang med å kartlegge brudd på menneskerettigheter ved batteri-produksjon"