Det tok nær ti år fra forslaget til EU-direktivet om kjøp av renere og mer energieffektive kjøretøy ble fremmet til det nå trer i kraft i Norge. Samferdselsdepartementet tar sikte på ikrafttredelse 1. juli i år. Da må offentlige virksomheter stille bestemte miljøkrav ved kjøp av biler og busser. Miljøkravene omfatter energiforbruket, utslipp av CO2, og utslipp av NOx, NMHC (NMVOC) og partikler (PM), samt andre eventuelle miljøbelastninger i kjøretøyets levetid.
Forslaget til EU-direktiv kom fra EU-kommisjonen så tidlig som i slutten av desember 2007. Formålet med direktivet er å fremme renere og mer energieffektive veitransportkjøretøy. Direktivet var ferdigbehandlet i EU i april 2009, og fristen for ikrafttredelse var satt til desember 2010. Til EØS-behandling kom direktivet i juli 2013, og for EFTA-medlemmene, blant disse Norge, er det satt 1. juli i år som dato for ikrafttredelse. Samferdselsdepartementet opplyser til Anbud365 at man der tar sikte på at ny forskrift trer i kraft samtidig, men det kan ikke skje før nødvendige endringer i yrkestrafikkloven er på plass.
Miljøkrav ved kjøp av kjøretøy
Etter de nye reglene er Norge også forpliktet til å innføre miljøkrav ved kjøp av kjøretøy til veitransport, dvs. biler og busser. Det gjelder offentlige anskaffelser og private som utfører offentlig transport på kontrakt (i praksis rutebuss). Miljøkravene gjelder kjøretøyets driftslevetid. Det gis to alternativer til gjennomføring av direktivets miljøkrav. Det kan:
- fastsettes tekniske spesifikasjoner for energi- og miljøytelser i dokumentasjonen som ligger til grunn for innkjøpet. Det vil si at slik dokumentasjon skal inneholde minstekrav til miljøstandard for alle kjøretøy som anskaffes av pliktsubjekt etter direktivet, som for eksempel krav til maksimalt utslipp av CO2, energiforbruk eller til hvilken Euroklasse kjøretøyene skal oppfylle. Direktivet fastsetter ikke hvor høye minstekravene skal være
- innføres krav om at pliktsubjektene etter direktivet benytter de aktuelle miljøstandardene som ett av flere kriterier ved kjøp av kjøretøy. Det tas her hensyn til miljø- og energikostnader ved valg av bil/buss. Direktivet inneholder en detaljert beregningsmetode for hvordan miljø- og energikostnader skal beregnes. Direktivet fastsetter ikke hvilken vekt slike kriterier skal ha i forhold til andre kriterier.
Området har tidligere ikke vært regulert i EØS-retten. De nye reglene gjelder kontrakter om anskaffelse av kjøretøyer til veitransport som ligger over den til enhver tid gjeldende EØS-terskelverdi.
Av egen interesse
– I prinsippet bør offentlige innkjøpere av egen interesse både ta hensyn til kjøpsprisen og framtidige driftsutgifter. Det må legges til grunn at de offentlige aktørene opptrer økonomisk rasjonelt og gjør innkjøp med mål om å minimere livsløpskostnadene knyttet til transport. Innføring av begrensninger på det offentliges mulighet til å tilpasse sine kjøp og til å minimere kostnadene vil kunne gi økte kostnader. Imidlertid kan begrensninger i årlige budsjetter medføre at innkjøpere bare legger vekt på innkjøpsprisen og ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til fremtidig drivstofforbruk og driftsutgifter.
Likeledes peker departementet på at for offentlige myndigheter og andre som kjøper kjøretøy, vil gjennomføringen av direktivet medføre noe økt arbeid i forbindelse med innkjøp av kjøretøy. Hvis det settes minstekrav til kjøretøyene, vil merarbeidet antakelig være begrenset, heter det. Beregninger av miljøutslipp som må gjøres hvis miljøstandarder kun tas inn som ett av flere kriterier for innkjøp, kan være noe mer krevende. Her antas at det vil være nødvendig med veiledningsmateriell.
Bli den første til å kommentere på "Må stille spesifikke miljøkrav til busser og biler, trolig fra 1. juli i år"