Igjen står NHO–familien og KS steilt mot hverandre i et viktig spørsmål på anskaffelsesområdet. Denne gangen gjelder det innslagspunktet – terskelverdien – for når plikten til å stille krav om lærlinger skal tre inn. Ned til en halv million, mener NHO–foreningene, opp til 10 mill., mener KS. Høringsforslaget fra Kunnskapsdepartementet er 1,1/1,75 mill.
Regelrådet som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet er også blant dem som har avgitt høringsuttalelse. Blant annet anmoder rådet Kunnskapsdepartementet om å utrede saken grundigere og sende den på ny høring.
Anbud365 har bedt Kunnskapsdepartementet om en kommentar til regelrådets anmodning. Statssekretær Magnus Thue sier at de nå grundig går gjennom alle høringsuttalelsene og vurderer de innspillene som er kommet. – Det er for tidlig å si noe om hvilke eventuelle justeringer vi vil gjøre i forskriften, sier han. Forskriften vil tre i kraft fra nyttår.
Innslagspunktet
Blant høringsinnspillene til Kunnskapsdepartementet om forslag til lærlingeforskrift er det uenighet om forslaget til innslagspunkt for kravet om lærlinger. Etter departementets forslag inntrer statlige myndigheters plikt ved kontrakter med en anslått verdi på minst 1,1 mill. ekskl. mva. For andre oppdragsgivere minst 1,75 mill. ekskl. mva.
NHO, Byggenæringens Landsforening og andre foreninger knyttet til NHO–familien ber om at terskelen for lærlingekravet settes ned til kroner 500 000.I byggenæringen er ofte mindre oppdrag vel så gode læringsarenaer som større oppdrag, heter det.
Støtte fra de faglige rådene
De får støtte av Faglig råd for restaurant- og matfag og Faglig råd for teknikk og industriell produksjon, som også vil sette terskelverdien ned til en halv million. Også Faglig råd for service og samferdsel mener de foreslåtte terskelverdiene er for høye.
KS derimot mener at departementet har satt et for lavt innslagspunkt, og foreslår at terskelverdien økes i samsvar med danskenes modell, som er på minst 10 mill. danske kroner. KS peker på at departementet heller ikke har redegjort nærmere for konsekvensene av et så lavt innslagspunkt som foreslått.
Varer og andre bransjer også med
Stavanger kommune ber vurdere muligheten for å innlemme enkelte varekontrakter i forskriftens anvendelsesområde. De respektive faglige rådene mener at forskriften bør utvides til å også kunne innlemme matindustri, restaurantbransjer og servicebransjen.
I sin uttalelse peker Utdanningsdirektoratet på at flere undersøkelser har vist at lærlingklausuler har liten effekt i form av nye læreplasser. Det er en risiko for at klausulen ikke vil gi ønsket effekt med de bestemmelser som foreslås i høringen, heter det. På den bakgrunn mener direktoratet at det bør vurderes om det er hensiktsmessig med strengere bestemmelser enn det som foreslås i høringen.
Ingen tyske bedrifter kan levere til det offentlige om de ikke har lærlinger. Jeg hadde en kontakt i Koblens som startet opp med salg av falldempingsmatter. Uten omsetning satset han på en lærling innen kontoradministrasjon mens han selv var på veien som selger. Og fordi han hadde offentlige kunder måtte han ha lærling fra begynnelsen av.
Og private kontakter i Bayern tør ikke bruke bedrifter som ikke har lærlinger. I Tyskland er det en ære og et kvalitetstempel at man har lærlinger. Kostnaden til opplæringen tar man fort inn med økt interesse fra flere kunder, både offentlige og private.
Norge trenger fagarbeidere innen alle fagfelt i fremtiden.
Hva er KS redd for?
Er man redd for at kameratene ikke lenger kan få jobbene fordi de mangler kunnskap og evne til undervise unge mennesker om sine produkter og etiske handel?