Offentlige innkjøpere i nøkkelrolle når regjeringen skal nå sine samferdselsmål

Offentlige innkjøpere – i første rekke de kommunale – skal i årene fremover bidra til null- og lavutslipp, teknologiutvikling og framtidsrettede, innovative løsninger i norsk transportsektor. Alt sammen prioriterte utfordringer. Det kan man lese av regjeringens omfattende 1200 milliarders transportplan frem mot 2033. Her fremgår det også at Statens vegvesens kontraktsportefølje er i endring, og at etaten sikter mot en effektiviseringsgevinst på nær 1,5 mrd i sine drifts- og vedlikeholdskontrakter.

For kort tid siden la regjeringen fram «Meld. St. 20 (2020 – 2021) Melding til Stortinget Nasjonal transportplan 2022–2033». Det er en liste som viser regjeringens planer for samferdselsutbygging her i landet i tolv år fra og med 2022. Også her legges det stor vekt på bruk av offentlige anskaffelser for å nå målene.

Det minnes om at i samsvar med lov om offentlige innkjøp skal det offentlige innrette innkjøpspraksisen sin slik at dette bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Og regjeringen vil bl.a.:

• ta i bruk næringslivets potensial til å skape framtidsrettede løsninger, blant annet gjennom å legge til rette for mer tidlig involvering og smart bruk av anskaffelses- og kontraktstrategier.
• bruke offentlige anskaffelser og andre brede virkemidler for å fremme teknologiutvikling
• bruke reguleringer som krav til nullutslippsteknologi i offentlige anskaffelser og utslippsstandarder.
• bruke offentlige innkjøp for å bidra til at null- og lavutslippsløsninger blir utviklet og tatt i bruk i transportsektoren
• utrede klimakrav i offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester med sikte på innføring i 2023.

Ansvar hos kommunene

En stor del av ansvaret for transportsektoren i Norge ligger hos kommunesektoren, slik at det er der ansvaret i stor grad ligger for å sette i verk denne politikken gjennom sine anskaffelser.

Regjeringen opplyser at det pågår arbeid i de offentlige virksomhetene som har transportansvar, for å få inn anskaffelseskrav som ivaretar miljø- og klimahensyn i anleggs-, drifts- og vedlikeholdskontrakter.

Videreutvikler kontraktstrategier

I planen vies det dessuten oppmerksomhet mot kontraktsporteføljen til Statens vegvesen. Den er i endring, heter det. Framover vil det blant annet være en videreutvikling av kontraktstrategier, det vil si videreutvikling av anskaffelsesprosedyrer og gjennomføring av kontraktsarbeidet. Eksempler på dette er tidlig involvering, samspill med entreprenører, dialog med entreprenører i anskaffelsesfasen, ulike former for totalentrepriser m.m. Dette blir gjort for å legge til rette for en rask og kostnadseffektiv anleggsgjennomføring og en god utnyttelse av offentlige midler.

De aller fleste av både Statens vegvesens og Nye Veier AS’ kontrakter de siste årene har gått til norske leverandører, selv om utenlandske entreprenører også får tildelt store veiprosjekter i Norge, fremhever regjeringen. Dette viser at de norske entreprenørene har svært høy kompetanse, og at de klarer seg godt i konkurransen.

Effektiviseringsgevinst

Statens vegvesen legger for øvrig til grunn en effektiviseringsgevinst på drifts- og vedlikeholdsområdet på totalt 1 460 mill. kroner i planperioden. Beløpet omfatter en effektiviseringsgevinst på 2% årlig i forhold til dagens produktivitet, blant annet som følge av forbedret kontraktstrategi, nye teknologiske løsninger og mer risikobasert tilstandsvurdering som grunnlag for prioriteringer.