Statens innkjøpssenter har ikke brutt Norges folkerettslige avtaler ved å gi reisebyråkontrakt med Egencia. Det fastslår kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup i et svar til Stortinget. Det finnes imidlertid ingen klar og etablert internasjonal praksis for hvor langt statenes forpliktelse til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet går, fremholdt han. Etter det regjeringen kjenner til, har ikke Egencia etablert kontorer i de israelsk-okkuperte områder, selskapet investerer ikke selv i disse områdene, men det har listet opp enkelte overnattingssteder på sine hjemmesider.
Spørsmålet om reisebyråkontrakten med Egencia som Statens innkjøpssenter har inngått, kom fra stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV). Hun ville vite om regjeringen mener det er problematisk at Norge kjøper reisetjenester fra selskaper som selger hoteller på okkupert område, og på den måten bidrar til å legitimere ulovlig okkupasjon. Egencia formidler overnattingssteder i israelske bosettinger, ifølge Fagerås.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup viste til Utenriksdepartementet har opplyst at FNs Sikkerhetsråd i 1980 ba alle FNs medlemsstater om å avstå fra å yte noen assistanse til Israel i forbindelse med bosetningene. Også den internasjonale domstol i Haag (ICJ) slo i sin rådgivende uttalelse om separasjonsbarrierene fast at tredjestater hadde en forpliktelse til å unnlate å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene.
Ingen klar internasjonal praksis
For Norge og andre stater innebærer dette en forpliktelse til ikke selv å iverksette støttende tiltak, og til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosetningene. Det finnes imidlertid ingen klar og etablert internasjonal praksis for hvor langt statenes forpliktelse til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet går. Fra norsk side er forpliktelsen fulgt opp blant annet gjennom avgrensning av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av denne avtalen.
– Etter det regjeringen kjenner til, har ikke Egencia etablert kontorer i okkuperte områder, fremholdt statsråden i svaret, selskapet investerer ikke selv i disse områdene, men det har listet opp enkelte overnattingssteder på sine hjemmesider. Dette tyder på at Egencias eventuelle aktivitet på okkupert område er av begrenset karakter. En eventuell sammenheng mellom statens bruk av Egencia til reisebyråvirksomhet verden over, og eventuell støtte fra deres side til israelske bosetninger, må derfor anses som for fjern og avledet til å kunne sees som i strid med Norges folkerettslige forpliktelse til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet.
Anskaffelsesretten
Kommunal- og moderniseringsministeren opplyste at ved gjennomføringen av konkurransen gjorde Statens innkjøpssenter en juridisk vurdering av det omtalte forholdet. Anskaffelsesforskriften § 24-2 gjelder avvisning på grunn av forhold ved leverandøren, og er knyttet til leverandørens egnethet som kontraktspart og dens kapasitet til å gjennomføre kontrakten. Noen av disse avvisningsgrunnene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Innkjøpssenteret konkluderte med at det verken var plikt eller mulighet etter anskaffelsesregelverket til å avvise leverandøren fra konkurransen.
Bli den første til å kommentere på "Statens innkjøpssenter: Reisebyråavtale ikke i strid med folkeretten"