Statsbudsjettet 2023: Nullutslippskrav og Forsvaret med gjenbruk og resirkulering

I tur og orden er det kommet nullutslippskrav for det offentliges anskaffelser når det gjelder kjøp av ulike kjøretøy, men lastebiler lar vente på seg fordi teknologien ikke er kommet langt nok. Men Samferdselsdepartementet er på saken, fremgår det av regjeringens forslag til 2023-statsbudsjett. Gjenbruk og resirkulering hva gjelder eiendom, bygg, anlegg og materiell er en av satsingene i forsvarssektoren fremover. Og ved anskaffelser av miljøskadelige stoffer kan sektoren tenke seg å være strengere enn regelverket der det er mulig.

I forslaget til statsbudsjett minner regjeringen om endringene i forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelser av kjøretøy til vegtransport av 21. desember 2021. Dermed ble nullutslippskrav for offentlige anskaffelser av personbiler, lette varebiler og bybusser, med enkelte unntak, innført. Kravene tok til å gjelde 1. januar 2022 for personbiler og vil tre i kraft 1. januar 2023 for lette varebiler og 1. januar 2025 for bybusser. Et forslag til krav for tunge varebiler er sendes på høring med sikte på iverksetting i 2023. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til dette forslaget.

For å legge til rette for en innfasing i tråd med målene vil Samferdselsdepartementet vurdere behovet for ytterligere virkemiddel for å redusere utslipp også fra andre deler av bussflåten.

Lastebiler og nullutslipp

Teknologien er fremdeles ikke kommet langt nok til at det bør stilles krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av lastebiler, fremholder Klima- og miljødepartementet i sin del av budsjettforslaget. Når teknologien er kommet lenger, og i lys av erfaringene med krav til personbiler og varebiler, vil regjeringa sette i gang en utredning for å få et bedre grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle ytterligere virkemiddel også for disse kjøretøyene.

Forsvarssektoren erkjenner på sin side, ifølge Forsvarsdepartements del av regjeringens budsjettforslag for 2023, at det i økende grad er nødvendig å ta høyde for klimaendringer i forsvarsplanleggingen. Dette gjelder både ved utvikling av framtidige operasjonskonsept og strukturalternativ og ved etablering og vedlikehold av kapasitet og ferdigheter, medregnet nye anskaffelser og oppgradering av materiell.  Å legge om til sirkulær økonomi og bærekraftige anskaffelser er ett av fem satsingsområder i forsvarssektorens klima- og miljøstrategi.

Bærekraft i livsløpet

Forsvarssektoren skal bruke sin mulighet som en stor innkjøper av varer og tjenester til å påvirke leverandører til å produsere mest mulig bærekraftige materiell og tjenester, og redusere svinn og avfall. Sektoren skal ha fokus på miljø og bærekraft i hele livsløpet til materialer og materiell, fra anskaffelse til utfasing. I sektorens anskaffelser skal klima og miljø vurderes sammen med tid, kostnad og ytelse, og det skal fokuseres på god leverandørdialog for å forstå handlingsrommet og utforme konkrete ambisiøse klima og miljøkrav.

Eiendom, bygg, anlegg og materiell skal designes for å kunne gjenbrukes og resirkuleres, slik at minst mulig materiell og materialer går til forbrenning og deponi. Det skal vurderes gjenbruk av eksisterende bygningsmasse og det skal bygges fleksibelt ved nye behov, og det skal sikres klimavennlige løsninger i et livsløpsperspektiv. Og muligheter for systemer for ombruk, gjenbruk og reparasjon av materiellkategorier som i dag genererer store mengder avfall, skal utredes.

Miljødatabase

Forsvarssektoren har siden 1998 hatt en egen miljødatabase og Forsvarets forskningsinstitutt utgir årlig «Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap». Målet fremover er at rapporten i større grad skal brukes som et strategisk dokument for beslutninger knyttet til bærekraft. Rapportene gir oversikt over resultat og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid, som næringsavfall, energibruk, drivstofforbruk, ammunisjonsbruk og kjemikalier. I tillegg presenteres forsvarsektorens utslipp av klimagasser i et klimaregnskap.

Bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i kjemikalier, materiell, bygg og anlegg skal reduseres. Ved anskaffelser skal det stilles strenge krav til innhold av miljøskadelige stoffer med mål om strengere praksis enn hva regelverket krever der det er mulig.