• Leverandører
  •  

Dansk analyse: Ansatte taper titusenvis i inntekt etter konkurranseutsetting

nbud365: Dansk analyse: Ansatte taper titusenvis i inntekt etter konkurranseutsettingDanmarks innovasjonsminister, Sophie Løhde, vil ikke kommentere den ferske analysen, men varsler at regjeringen snart går i gang med å se på et utspill for å styrke konkurranseutsetting av offentlige oppgaver. Det kommer trolig ved årsskiftet 2017/2018.

Skriv ut artikkelen

Fersk dansk analyse viser at ansatte som overføres til den private leverandøren etter en konkurranseutsetting, taper titusenvis av kroner i inntekt. Rett nok mottar de i større grad offentlige overføringer enn en kontrollgruppe som ikke er overført til leverandøren. Det reduserer gapet noe. Analysen sier imidlertid ikke hva årsakene er til en slik situasjon etter konkurranseutsetting.

En gruppe forskere har i en analyse brukt registerdata for å kartlegge konsekvensene av konkurranseutsetting. Forskerne kommer fra Det Nationale Institut for Kommuners og regioners Analyse og Forskning (KORA), Aarhus Universitet og Roskilde Universitet (RUC).

Analysen bygger på i alt nesten 1500 personer som i perioden 2005–2013 er skiftet fra en offentlig virksomhet til en privat leverandør i forbindelse med en konkurranseutsetting. I hovedsak har det vært ansatte innen rengjøring, men også noen på park– og veiområdet, kantinedrift og matservice og på pleiesentre eller i eldreboliger.

Med 30 000 i inntekt

Ett av funnene er at de som er virksomhetsoverdratt i forbindelse med en slik konkurranseutsetting, et år etter overtakelsen tjente i gjennomsnitt 30 000 kroner mindre enn en kontrollgruppe. Sistnevnte hadde det same arbeidet i det offentlige, men ble ikke virksomhetshetsoverdratt.
Når enda et år er gått, er gapet økt til 40 000 kroner.  I det tredje året etter konkurranseutsettingen tjener de virksomhetsoverdratt 29 000 kroner mindre enn kontrollgruppen, fremgår det av analysen, som er gjengitt i Ugebrevet A4.

Større overføringer

Samtidig mottar de virksomhetsoverdratte større overføringer enn de tilsvarende i kontrollgruppen. Gjennomsnittlig mottar de virksomhetsoverdratte det første året etter konkurranseutsettingen 20 000 kroner mer i overføringer enn kontrollgruppen, en forskjell som avtar med ca 5000 kroner fra det første til det tredje året etter konkurranseutsettingen.

Overføringene kompenserer for en stor del av inntektsnedgangen. Men når overføringene er medregnet, opplever de virksomhetsoverdratte lønnsmottakerne i gjennomsnitt likevel en nedgang i årsinntekt på henholdsvis 8500,19 000 og 12 000 kroner i de tre årene etter konkurranseutsettingen når man sammenlikner årsinntekten for de som ikke er virksomhetsoverdratt.

Sier ikke noe om årsakene

Analysen sier ikke noe om årsaken til den gjennomsnittlige nedgangen i inntekt. Det kan, heter det, være tale om at de har mistet jobben, at de arbeider færre timer, men i prinsippet også at de har fått lavere timelønn.

I forbindelse med konkurranseutsetting er det ofte færre penger til rådighet for en privat leverandør enn hva det offentlige har brukt på tilsvarende oppgave, påpeker forskerne. Den utfordringen kan de private håndtere ved å senke kostander og være mer effektive, og ett av de opplagte områdene er da å benytte seg av færre ansatte.

Det fremgår også av analysen at lønnsmottakere som overføres til privat ansettelse i forbindelse med en konkurranseutsetting, i høyere gard blir arbeidsledige enn kontrollgruppen. En mindre andel av de ansatte samlet sett arbeider dessuten på heltid etter en konkurranseutsetting. Synkende antall ansatte og redusert arbeidstid kan være, heter det, medvirkende årsaker til nedgangen i de virksomhetsoverdrattes inntekter.

Be the first to comment

on "Dansk analyse: Ansatte taper titusenvis i inntekt etter konkurranseutsetting"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*