Unntaket fra anskaffelsesregelverket i samarbeidsavtaler mellom f.eks. to kommuner kan også gjelde støtteverktøy til de tjenestene avtalen omfatter. Dette slår EU-domstolen fast i en avgjørelse som gjelder programvare som den ene parten har kjøpt og stillet til rådighet for den andre i en samarbeidsavtale. Men hva skjer når programvaren skal vedlikeholdes og utvikles? Jo, da kan leverandøren som sitter på kildekoden etc., få slike fordeler vis a vis andre leverandører at det konkrete unntaket ikke lenger er gyldig.
Det er to regelsett som åpner for unntak fra anskaffelsesreglene. Det ene gjelder interne anskaffelser, der de såkalte Teckalkriteriene legges til grunn: Oppdragsgivere har samme kontroll over motparten tilsvarende over egen forvaltning, motparten utfører 80% av sin virksomhet for oppdragsgiveren og ingen direkte privat eierinteresse i motparten.
Det andre regelsettet gjelder anskaffelser mellom to oppdragsgivere, eksempelvis kommuner. Dette har fått navnet Hamburgsamarbeidet etter en tidligere EU-dom. Nå har EU-domstolen i en ny dom (C-796/18) bidratt til hva man kan samarbeide om.
Programvare-deling
Den nye saken har også sin opprinnelse i Tyskland, denne gangen mellom delstaten Berlin og byen Köln. De to gjorde en avtale om at Berlin kostnadsfritt skulle stille til rådighet en bestemt programvare for Köln. Det inngikk avtalen av programvaren skulle kunne tilpasses partenes behov. Programvaren var tidligere anskaffet av Berlin. Dens formål er å bidra til ledelse av brannvesen-innsatser.
En leverandør klaget og mente avtalen var et brudd på anskaffelsesreglene og burde erklæres ugyldig. Lokale rettsinstanser fant grunn til å spørre EU-domstolen om hvordan bestemmelsene om horisontale samarbeidsavtaler skulle forstås.
To vurderinger i EU-domstolen
To vurderinger ble lagt til grunn av domstolen: Hvilke tjenester et slikt samarbeid kan omfatte, og om samarbeidet innebærer at en privat leverandør på denne måten kan gis en fordel på en måte som gjør at unntaket fra anskaffelsesreglene ikke kan gjelde.
EU-domstolen slo fast at samarbeidet ikke alene forutsetter at virksomhetene sammen anskaffer de aktuelle offentlige tjenester. Det holder om samarbeidet gjør det mulig å oppnå myndighetenes felles mål. Samarbeidet behøver heller ikke uten videre gjelde offentlige tjenester som sådan, men kan gjelde en aktivitet som er «underordnet» selve tjenesten. En forutsetning er at den aktuelle aktiviteten bidrar til at den hensikt som ligger i samarbeidet om offentlige tjenester, faktisk utføres.
Begunstiget leverandør?
Normalt skal ikke, etter EU-domstolens tidligere praksis, skal slike horisontale samarbeid ikke gi fordeler til private leverandører. I C-796/18 vek ikke domstolen fra denne praksisen. Et spørsmål i saken var om det fremtidige vedlikehold og utvikling av programvaren bare kunne tildeles den leverandøren som utviklet den, ettersom ingen annen leverandør har tilgang til kildekoden eller til annen kunnskap om kildekoden som kreves. I såfall, understreker domstolen, kan det innebære at leverandøren begunstiges på en måte som medfører at unntaket for samarbeidsavtalen faller bort.
Bli den første til å kommentere på "EU-domstolen klargjør unntak, men utfordringer i sikte"