Europakommisjonen har åpnet sak mot både Danmark og Nederland for at de ved kjøp av forsvarsmateriell har pålagt utenlandske leverandører krav om gjenkjøp, melder «EU/EØS-nytt», som Stortingsbiblioteket utgir. EUs direktiv om forsvarsanskaffelser tillater ikke gjenkjøpsavtaler. Direktivet ble gjennomført i Norge januar 2014. Således kan utfallet av Kommisjonens sak også få konsekvenser for Norge.
Gjenkjøpsordningen var ansett som et av de viktigste næringspolitiske virkemidlene ved forsvarsanskaffelser, ved at man stilte krav om industrielt samarbeid med norske bedrifter. I Jeløya-erklæringen, som er sittende regjerings politiske plattform, heter det at man skal styrke norsk forsvarsindustri gjennom aktiv bruk av industrisamarbeidsavtaler ved anskaffelser der det er formålstjenlig.
Kommisjonen sendte 25. januar et såkalt åpningsbrev til Danmark og Nederland. Det er første steg i en traktatbruddsak. I pressemeldingen påpeker Kommisjonen at landene har pålagt ikke-nasjonale leverandører uberettigede gjenkjøpskrav, og har krevd kompensasjon fra slike leverandører når de har kjøpt forsvarsmateriell fra dem. I Danmark kan man «av hensyn til Danmarks sikkerhet» forplikte utenlandske leverandører til å samarbeide med danske bedrifter.
Uforenlig med EU-traktaten
Kommisjonen slår fast at gjenkjøpskrav er et restriktivt tiltak som hindrer fri flyt av varer og tjenester, og som derfor er uforenlig med både EU-traktaten og med en korrekt gjennomføring og anvendelse av direktivet. Det presiseres at en kontrakt bare kan ha krav om at en del av kontrakten skal gjennomføres av lokale ressurser i mottakerlandet dersom det er nødvendig, det ikke er mulig å oppnå samme resultat med mindre restriktive tiltak, og hvis tiltakene ikke virker negativt på konkurranseevnen for varer som ikke har et militært formål.
Samtidig har Kommisjonen også sendt åpningsbrev til Italia, Polen og Portugal på grunn av at de har tildelt en rekke forsvarskontrakter direkte til nasjonale leverandører. Landene har to måneder på å svare på brevet.
Vil overvåke nøye
I evalueringsrapporten om direktivet i november 2016, ble det konkludert med at direktivet har bidratt til å åpne det indre markedet for forsvarsmateriell, men at det er behov for langt større framskritt. Kommisjonen presiserer at den overvåker nøye hvordan landene praktiserer regelverket – både forsvarsanskaffelsesdirektivet og direktivet om forenkling av regler for salg av forsvarsutstyr. Det varsles også at Kommisjonen vil komme med en henstilling rettet mot nasjonale myndigheter, for å gjøre det enklere for SMBer å operere på tvers av grensene.
I pressemeldingen framhever Kommisjonen også Det europeiske forsvarsfondet, som ble lansert i juni 2017. Det skal fremme samarbeidsprosjekter innen forskning, utvikling og innkjøp av forsvarskapabiliteter, og på den måten bidra til å hindre overlapping og dobbeltutgifter i de europeiske forsvarsmarkedene. Norge er med i forskningsdelen av fondet, men er ikke invitert til å delta i delen som går på anskaffelser. I Europautvalget 13. desember 2017, sa daværende statsråd Marit Berger Røsland at: «Konsekvensene kan bli alvorlige for norskeid forsvarsindustri, deres datterselskaper og industrielle partnere i EU. Vi er tydelige på at vi har behov for, og at det er i vår felles interesse, at Norge får delta også i kapabilitetsdelen».
Bli den første til å kommentere på "EU slår ned på gjenkjøpsavtaler, kan få konsekvenser for Norge"