Samlet forsinkelse både før, gjennom og etter en anskaffelse på 254 måneder – drøye 20 år og en kostnadssprekk på 59% i noen tilfeller. Dette er funn som den britiske riksrevisjonen, National Audit Office, har slått ned på i en analyse av store forsvarsutstyrsprosjekter. Seks læringspunkter stilles opp, bl.a. ta med seg lærdom fra andre prosjekter, bruk av sanksjoner mot leverandører og forsikre seg om at initiativer som skal gi bedre valuta for pengene, får praktiske konsekvenser.
Det er i rapporten «Improving the performance of major equipment contracts» at britiske «National Audit Office» retter søkelyset mot Forsvarsdepartementet. Hele 20 program for forsvarsutstyr er sjekket. Mange av anskaffelsesprosjektene er teknisk komplekse, fylt av risiko og kostnadskrevende. I 2019-2020 fikk ti av de største leverandørene utbetalt 44% av det samlede innkjøpsbudsjettet på om lag 315 milliarder norske kroner for de aktuelle programmene. Ni av de ti er direkte involvert i levering av militært utstyr.
Departementet kan, heter det i rapporten, vise til en blandet håndtering av de store forsvarsprogrammene. Det gjelder blant annet forsinkelser – både før og etter kontraktinngåelse, omenn mer markant etter. Når utstyret kunne tas i bruk, viste det seg at den samlede forsinkelsen for 13 av programmene som revisjonen sjekket, var 254 måneder. Det var mange forklaringer, bl.a. overoptimistiske fremdriftsplaner tidlig i prosjektene og programmene, leverandørers prestasjoner og kontraktstyringen.
Kostnadssprekk på 59%
Revisjonen har også sammenlignet kostnadsutviklingen der slik sammenlikning er reell. I ni av 12 programmer hadde kostnadene på tre nærmere bestemte prosjekter sprukket med 59% eller mer fra det første anslaget til den definitive investeringsbeslutningen ble tatt.
Forsvarsdepartementets kortsiktige fokus på økonomistyringen når det gjelder utstyrsanskaffelser, har påvirket leverandørenes evne til å levere effektivt på kontraktene, heter det. Manglende klarhet i kommende programmer gjør at leverandørene taper kompetanse og er tilbakeholdende med å ta risiko i nye kontrakter.
Uten konkurranse
Av 20 prosjekter og programmer som revisjonen har tatt for seg, har 14 helt eller delvis vært gjennom en anskaffelse uten konkurranse. Konkurranse har faktisk ikke vært normen, fremgår det av rapporten. Det er bare i et fåtall av saker at departementet har unnlatt konkurranseutsetting av sikkerhetsårsaker. Mer vanlig har vært mangel på konkurrenter i markedene eller at man selv har funnet ut at å droppe konkurranse hare vært den mest kosteffektive måten å gjøre det på.
I en rekke programmer har leverandørene ikke maktet å levere på det nivået som var forventet i kontrakten. Problemene dreier seg om teknisk kompetanse til å utføre komplekst designarbeid og møte standardkravene fra det militære. Også leverandørenes evne til å styre programmene effektiv kritiseres, inklusive deres evne til å ha full oversikt over andre deler av leveransekjeden.
Anbefalingene
Etter disse og andre kritiserte forhold – 20 punkter i tallet, følger revisjonen opp med sine anbefalinger:
- Programteamene bør tidlig i prosessen dokumentere at de har tatt inn over seg erfaringer fra andre programmer
- Departementet må forsikre seg om at deres initiativer for å sikre bedre valuta for pengene finner sin vei inn i praksis
- Leverandører med tidligere svake prestasjoner må kunne gis sanksjoner når nye kontrakter er i markedet
- Sammen med andre, aktuelle partnere i regjeringen bør departementet gripe fatt i svikten i vitale kontrakter og i mangelen på programstyring-kompetanse
- Departementet burde gjøre mer for å beholde nøkkelpersonell i utkontrakterte program så lenge det er nødvendig for å nå spesifikke målepunkter
- Departementet anbefales også å tenke gjennom i hele programperioden om det aktuelle programmet hele tiden gir valuta for pengene
Bli den første til å kommentere på "Revisjons-avsløringer: Forsvarskontrakter med forsinkelse på 20 år"