Bare en leverandør på en rammeavtale med minikonkurranser holder ikke

Forutsetningen var at rammeavtalens bestemmelser skulle kompletteres gjennom minikonkurranser om de enkelte oppdragene, men bare en leverandør ble part i rammeavtalen. Det står intet i det svenske anskaffelsesregelverket om at dette er ulovlig, men en svenske kammarrätt konkluderte med at anskaffelsen måtte gjøres om. Anskaffelsen hadde ikke foregått så åpen og uforutsigbart som lovverket krever, bl.a. var det ikke gjort rede for hva som skulle skje hvis bare en leverandør ble kvalifisert.

Bakgrunnen for saken i Kammarrätten i Jönköping (Dom: 2018-02-20, mål nr 2809-17) var at Fortifikationsverket med ansvar for bl.a. de svenske forsvarseiendommene, skulle inngå rammeavtale. Formålet var å kartlegge og ødelegge ueksplodert ammunisjon. En leverandør hvis tilbud ikke oppfylte alle de kravene som var stilt, klaget og mente at anskaffelsen måtte gjøres om. Bakgrunnen var at det på rammeavtalen, der det var forutsatt minikonkurranser, bare gjensto en leverandør.

Fortifikationsverket angir til sitt forsvar at det ikke dreier seg om å fravike konkurransegrunnlaget, selv om utgangspunktet var å gjøre en rammeavtale med flere leverandører og så tildele kontraktene på avtalen gjennom minikonkurranser. Det står ingenting i konkurransegrunnlaget om hva som skal skje/gjøres dersom bare en leverandør er kvalifisert. Heller ikke i regelverket står det noe som hindrer tildeling av rammeavtalen til en enkelt leverandør.

Ulovlig direkteanskaffelsen

Innvendingen fra klageren var at situasjonen kunne minne om en ulovlig direkteanskaffelse. Den eneste leverandøren på avtalen ville rimeligvis få de kontraktene som rammeavtalen omfatter – uten at det var nødvendig å fastsette konkretiserte tildelingskriterier. For at det skal være en konkurransesituasjon må det være minst to rammeavtale-leverandører.

Leverandøren ville også ha erstatning ettersom han på grunn av vrakingen ble utstengt fra markedet i fire år. Oppdragsgiveren avviste det.

Lavest steg i den svenske administrative domstolskjeden, förvaltningsrätten, avviste klagen – en beslutning som dermed ble klaget inn til kammarrätten.

Ingen veiledning i lov

Kammarrätten anfører at det rett nok ikke er bestemmelser i det svenske anskaffelsesregelverket som uttrykkelig angir at det ikke er tillatt å gjøre avtale med en leverandør når det forutsettes minikonkurranser. Men, heter det, betydningen av slike rammeavtaler er imidlertid at det skal inngås avtale med flere leverandører uten på forhånd å ha fastsatt alle vilkårene i rammeavtalen. Dette forutsetter, slik kammarrätten ser det, følgelig i hvert fall at to leverandører oppfyller kravene for å kunne antas som part i rammeavtalen.

Domstolen finner heller ikke at vilkårene i rammeavtalen er tilstrekkelig presisert til å kunne gjelde for avtaler etter eventuelle minikonkurranser. De vilkårene som er lagt til grunn for inngåelse av rammeavtalen, vil i denne saken også gjelde for enkeltkontraktene i avtalen.

Ikke åpent og forutsigbart

I tillegg inneholder ikke de aktuelle konkurransedokumentene opplysninger om hvordan Fortifikationsverket skulle håndtere en situasjon der bare en leverandør oppfylte kravet til å bli part på rammeavtalen. Dermed har det for leverandørene vært vanskelig å forutse at oppdragsgiveren ville inngå avtale med bare en leverandør. Anskaffelsen har således, konstaterer kammarrätten, ikke foregått på en så åpen og forutsigbar måte som det forutsettes i regelverket.

Kammarrättens konklusjon var at anskaffelsen måtte gjøres om, og når det gjelder erstatningskravet, konstaterte domstolen at vilkårene for slik kunne være oppfylt, i det kammarrätten henviste til EU-praksis (C-100/12 Fastweb og C-689/13 PFE).