Det er ikke alltid forbudt å begrense hvorledes tilbyderne får utforme sin prissetting. Av en dom i Högsta förvaltningsdomstolen går det fram at oppdragsgiverne med en viss rett kan stille krav på hvorledes tilbyderne skal innrette sine priser. Blant svenske kommentatorer gjør det seg gjeldende en tolkning som går ut på at slike priskrav fra oppdragsgivers side kan motvirke usunne strategiske tilbud.
Utgangspunktet i saken var en kommune som skulle inngå rammeavtale om asfaltering, veimarkering, asfaltfresing og liknende tjenester. Arbeidene var inndelt i ulike mengdeintervaller. I tilbudene skulle leverandørene angi prisen pr. enhet for de ulike intervallene. Evalueringen skulle gjøres ved å multiplisere de tilbudte prisene for hver enhet med de oppgitte mengdene og legges sammen på en bestemt måte for å få frem en sammenlikningssum. Rammeavtalen skulle inngås med den leverandøren som hadde den laveste sammenlikningssummen. Tilbud der enhetsprisen for et større mengdeintervall var høyere enn prisen for et mindre intervall av samme type arbeid, skule forkastes.
Det var med andre ord ikke mulig å tilby en høyere timepris dersom det ble kjøpt større mengder av et visst arbeid, sammenliknet med om en mindre mengde ble kjøpt av samme slags arbeid. En av tilbyderne gjorde likevel det, og ble avvist – noe som førte til klage. Förvaltningsrätten gav klageren medhold, neste steg – kammarrätten – gav kommunen rett.
Obligatoriske krav
Da saken sto for Högsta förvaltningsdomstolen minnet denne om at en oppdragsgiver har relativt stor frihet i å bestemme hvilke obligatoriske krav som skal stilles i en anskaffelse. Vilkåret er at kravene er i pakt med de grunnleggende prinsippene, bl.a. likebehandling av leverandørene.
Det obligatoriske kravene som er tema for nærværende klage, innebærer at en leverandør ikke får prissette sine tilbud helt fritt. Kravet angir ingen absolutt nedre grense for hvor lave priser som en leverandør kan tilby. Det hindrer dermed ikke, fremholder domstolen, leverandørene å konkurrere på pris. Kravet er heller ikke konstruert slik at det fører til unormalt lave tilbud som automatisk skal forkastes.
Ikke i konflikt
Domstolen kom etter dette til at kravet ikke kan anses for å komme i konflikt med likebehandlingsprinsippet eller bestemmelsen om unormalt lave tilbud. Det er heller ikke kommet frem at kravet på noen annen måte strider mot anskaffelseslovgivningen, heter det. Klagerens tilbud oppfylte ikke dette obligatoriske kravet, og Högsta förvaltningsdomstolen kom derfor til at kommunen gjorde rett i å avvise det.
Bli den første til å kommentere på "Begrenset tilbydernes frihet til å utforme prissetting – ok sa retten"