Forskningsrapport: Veivalg ved anskaffelser med kvalitetskrav

En ny svensk forskningsrapport gir deg en solid innføring i mange av utfordringene knyttet til kvalitet i offentlige anskaffelser. Rapporten er en sammenfatning av hva som finnes av forskning om ulike veivalg ved anskaffelser med kvalitetskrav – ut fra en nasjonaløkonomisk synsvinkel. Ett og annet konkret råd finnes også.

Rapporten «Nationalekonomiska aspekter vid upphandling av kvalitet» er utarbeidet etter oppdrag fra Upphandlingsmyndigheten.  Det er professor Mats Bergman ved Södertörns högskola som har gjort arbeidet med å sammenstille denne forskningen.

Perspektivet som legges til grunn i rapporten er at lovgivningens underliggende og egentlige økonomiske formål bør være økonomisk effektivitet, det vil si effektiv ressursanvendelse. Med økonomisk effektivitet menes ikke kostnadsminimering, men at anskaffelsen utformes slik at avveiningen mellom kvalitet og kostand blir den best mulige. Det innebærer at økning i kvalitet som ikke er verd en ytterligere kostnad – eller en kostnadsbesparelse som ikke oppnås gjennom senket kvalitet, heller ikke øker samfunnsnytten. I økonomisk effektivitet ligger også at det er den mest effektive produsenten som får oppdraget.

Adverse selection

I rapporten omtales bl.a. ulike typer kvalitet, verifiserbar og ikke-verifiserbar kvalitet, valg av evalueringsmodell, hvordan kvalitet best kan premieres og hvor i anskaffelsesprosessen bør stilles.

Det heter at når det gjelder produkter med forutbestemt kvalitet, bør løsningen søkes i kvalifikasjonskrav (til leverandøren) eller i tildelingskriterier (til produktet). Her står man imidlertid overfor en situasjon der den forutbestemte kvaliteten ikke kan observeres eller verifiseres av den kjøpende. Fenomenet omtales i rapporten som adverse selection. En inkompetent leverandør eller en som forhandler produkter som ikke holder mål, kan vinne konkurransen.

Moral hazard

Samtidig er det, ifølge forskningsrapporten, rimelig at for produkter der kvalitet bestemmes etter kontraktsignering, bør løsningen søkes i vel utformede kontraktsvilkår og i kontraktsoppfølging. Men her kan det være at produktene kan rammes av moral hazard, det vil si en i og for seg kompetent leverandør som velger ikke å anstrenge seg i rimelig utstrekning, men derimot øker sin gevinst ved å anstrenge seg mindre enn forutsatt. Det kan være bruk av uerfaren arbeidskraft eller levere dårligere produkter enn kjøperen kunne forvente.

Rapporten tar også for seg konsekvenser av mangelfull kontraktsoppfølging ved kvalitetskrav i anskaffelsene. Fravær av kontraktsoppfølging, heter det, kan skade tilliten mellom leverandører og innkjøpere og føre til både moral hazard og adverse selection.

Et grep for å unngå moral hazard er å legge til rette for belønning for god kvalitet i fremtiden. Tilsyn og kontraktsoppfølging er ellers nærmest pr. definisjon tannløse verktøy dersom kvaliteten ikke går an å verifisere.