• Leverandører
  •  

Krever reformer i regel-håndhevingen; begrensninger på leverandørene

Anbud365: Innkjøp viktig verktøy for å kutte utenlandske leverandørers utslippOffentlige oppdragsgivere må begynne å ta et livssyklusperspektiv og etterspørre LCA og EPD i sine konkurransegrunnlag, heter det i en rapport fra IVL Svenska Miljöinstituet og Sveriges kommuner och landsting (SKL)v/SKL Kommentus AB. På bildet Eva-Lotta Löwstedt Lundell, adm. dir i konsernet SKL Kommentus.

Skriv ut artikkelen

Når behandlingen av en klage fra en av leverandørene på en innkjøpssentrals avtale drøyer i tid, rammes ikke bare klageren, men alle som er på denne avtalen. Dette kom frem på et møte mellom europeiske innkjøpssentraler like før sommeren. Her ble håndhevelsesreglene drøftet med EU-kommisjonen. Innkjøpssentralene ønsker bl.a. at en klage må leveres på det aktuelle stadium i anskaffelsesprosessen, ikke vente helt til avtaletildelingen.

Om lag 15 sentrale, nasjonale innkjøpssentraler i Europa har et uformelt nettverk som samles et par ganger årlig, sist nå i juni. Her stiller også EU-kommisjonen. Tema på møtet på forsommeren var håndhevelse av regelverket.

Felles for de fleste av innkjøpssentralene er at de har en høy andel klager – som de rett nok oftest vinner. I noen av landene, ikke minst i Sverige, tar klagebehandlingen dessuten svært lang tid. Fra flere av innkjøpssentralene ble det fremhevet som et problem at klagesystemet benyttes som taktikk for at de som er på den gamle avtalen, fortsatt får selge underveis i klagebehandlingstiden. Allmennhetens behov og interessene til den som vant konkurransen, blir altfor underordnet i forhold til den klagende leverandørens, ble det understreket.

Rammer mange

Dessuten er det et spesielt forhold som gjelder klagebehandlingstid og innkjøpssentraler – når håndteringen tar tid, er det ikke bare en, men ofte mange, oppdragsgivere som får et problem.

Nettverket av innkjøpssentraler har levert forslag til EU-kommisjonen om mer effektiv håndheving av regelverket.  Bl.a. viser man til avgjørelser i EU-domstolen og ber om klargjørende regler som begrenser leverandørers muligheter til å klage til de faser av anskaffelsen der den påståtte feilen hører hjemme. Eksempelvis bør en klage på et konkurransegrunnlag ha kommet inn før avtalen tildeles. I motsatt fall skal klagen kunne avvises. Liknende fristsystem finnes f.eks. i Spania og Østerrike.

Korte ned behandlingstiden

En annen problemstilling er begrensning av tiden som behandling av en klage skal kunne ta. I Litauen har det organet som håndterer slike saker, 14 dager på seg til å ta endelig beslutning. Fra svensk side antyder SKL Kommentus Inköpscentral (nasjonal innkjøpssentral) at en reduksjon av tiden ned til 90 dager ikke burde by på problemer. Det foreslås også å sette begrensninger på kommunikasjonen mellom partene, i tillegg til å la domstolene styre parten slik at bidragene i klagesaken blir redusert.

Det heter i referatet fra nettverksmøtet at EU-kommisjonen kjente seg igjen i problembildet, men var ikke klar ennå til å trekke konklusjonen fra den vurderingen av håndhevelsesdirektivet de er i gang med. I stedet arbeides det med veiledninger, bl.a. om når den automatiske avtalesperren kan heves og hvorledes tilgjengelige sanksjoner aktualiseres ved endringer av avtalen. Dessuten utdanner Kommisjonen dommere fra nasjonale domstoler om hvorledes 2014-utgaven av regelverket for offentlige anskaffelser skal tolkes. Benchmarking drives også – det gjelder effektiviteten i saksbehandlingen mellom nasjonale klagedomstoler.

Det ble for øvrig bemerket fra Kommisjonens die at spesialdomstoler virker å være mer effektive og kunne mer om anskaffelsesdirektivet enn allmenne domstoler.

Be the first to comment

on "Krever reformer i regel-håndhevingen; begrensninger på leverandørene"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*