Ikke gå ut for bredt, heller ikke for krevende når du skal stille krav til etterlevelse menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter i offentlige anskaffelser. Dette er blant konklusjonene i et svensk eksamensarbeid. Stiller man for høye krav til leverandørene, risikerer man at ingen art kostnadene med å leve opp til kravene og i såfall avstår fra å levere tilbud. En annen anbefaling er å prioritere kravene, dvs. ikke stille krav til den globale leveransekjeden i sin helhet, men f.eks. å konsentrere seg bare om sentrale elementer i anskaffelsen.
Det er Gisela Arnessons eksamensarbeid ved Uppsala universitet, «Upphandlande myndigheters möjligheter att beakta mänskliga rättigheter och arbetstagares rättigheter i leverantörens kedja av underleverantörer – Särskilt inom fordonsindustrin», det dreier seg om.
Hun konstaterer at det er vanskelig å stille opp spesielle arbeidsrettslige kontraktsvilkår med sikte på å sikre anstendige vilkår i globale leverandørkjeder, selv om det er formålet. I stedet kan en offentlig oppdragsgiver formulerer krav som innebærer at visse spesifikke komponenter i en vare er utvunnet under anstendige forhold.
Konfliktmineraler
I sitt arbeid tok hun for seg bilkjøp, og valgte der å eksemplifisere med mineraler, såkalte konfliktmineraler. Det er mineraler som utvinnes i politisk ustabile og konfliktrammede områder der inntektene fra utvinningen gjerne finansierer eller driver voldsomme konflikter. Gull og wolfram er eksempler.
Ettersom bilflåten mer og mer blir elektrisk, øker også bruken av kobolt, et viktig element i bilbatterier. Men i forbindelse med koboltutvinning er det de seneste årene kommet en serie rapporter som viser sviktende respekt for menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter.
Sertifiserte mineraler
En mulighet er å kreve at leverandøren bare benytter sertifiserte mineraler som bevis på at menneskelige rettigheter og arbeidstageres rettigheter er respektert ved utvinningen. Responsible Minerals Initiative (RMI) er f.eks. en organisasjon som arbeider med sertifisering av smelteverk, oppløyser Andersson.
Krav på merking av mineraler som inngår i bilproduksjonen, kan trolig formuleres både som en teknisk spesifikasjon, tildelingskriterium og kontraktsvilkår. Uansett valg er det også negative sider. Konkurransen kan svekkes ved bruk av tekniske spesifikasjon. Ved bruk av tildelingskriterium er det en risiko for at bare leverandører som ikke oppfyller kravet, leverer tilbud og dermed tilgodesees ikke kravet, påpeker hun.
Aktsomhets-vurdering
Andersson trekker også frem bruk av human rights due diligence, eller tilbørlig aktsomhet for menneskelige rettigheter. Som et absolutt minimum bør en oppdragsgiver kreve at leverandører gjennomfører en slik aktsomhetsvurdering i høyrisiko-situasjoner, det vil si når det foreligger ekstra stor risiko for negativ påvirkning på eller krenkinger av menneskerettigheter. I svensk rett, fremhever hun, foreligger pr. i dag intet obligatorisk krav om å gjennomføre en slik vurdering.
Imidlertid har EU-kommisjonen vurdert bruk av aktsomhetskrav positivt. Et krav om å gjennomføre en slik vurdering kan formuleres som et tildelingskriterium, det vil si at leverandører som oppfyller kravet, oppnår en merverdi i evalueringen.
Prioritere
Hun råder offentlige oppdragsgivere til å prioritere de områdene som innebærer størst risiko for de mest alvorlige krenkingene. Man må alltid ha i bakhodet at det er frivillig å levere tilbud på en offentlig kontrakt, heter det, og om kravene blir for høye og samtidig medfører for store kostnader for mulige leverandører, kommer foretakene ikke til å levere tilbud. Offentlige oppdragsgivere må alltid nøye overveie hvilke krav som skal tas inn i anskaffelsen, slik at offentlige anskaffelser ikke skal risikere å bli et virkningsløst verktøy for samfunnsviktige hensyn.
Bli den første til å kommentere på "Menneskerettigheter: Ikke for bredt, ikke for krevende når krav stilles"