• Leverandører
  •  

Metodikk for å finne virkninger av sysselsettingskrav i anskaffelser

Anbud365: Metodikk for å finne virkninger av sysselsettingskrav i anskaffelserNår det gjelder virkningen av sysselsettingskrav, peker rapportforfatterne på at målingene som er gjort, har sine svakheter.

Skriv ut artikkelen

Det er ikke uvanlig at det offentlige stiller sysselsettingskrav i forbindelse med anskaffelser. Imidlertid vet man lite om de samfunnsøkonomiske virkningene av slike krav, fremgår det av en fersk svensk studie. En av årsakene til at man vet lite, er at metodikken som brukes ikke er god nok. I studierapporten lanseres et forslag til metodikk.

Konkurrensverket i Sverige har også et forskningsoppdrag. Det er innenfor rammen av dette oppdraget at rapporten «Metoder för at utvärdera sysselsättningskrav vid offentlig upphandling – en översikt» er utviklet. En studie av mulige effekter av slike sysselsettingskrav er utført, og rapportforfatterne har dessuten utredet hvorledes en vurdering av anskaffelse med sysselsettingskrav kan utføres.

Sysselsettingskrav i offentlige anskaffelser er en vanlig foreteelse i EU, heter det. I de nordiske land er bruk av slike krav i første rekke en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Det kan dreie seg om å skaffe praksisplasser eller jobbmuligheter for grupper som har vanskeligheter med å etablere seg på arbeidsmarkedet.

Svakheter ved effektmålingene

Når det gjelder virkningen av slike krav, peker rapportforfatterne på at målingene som er gjort, har sine svakheter. De tilgjengelige oppfølgingene og evalueringene av enkeltanskaffelser stopper ofte ved å følge opp og beregne aktivitetsnivået som oppnås ved et anskaffelsesprosjekt snarere enn å vurdere hvorledes sysselsettingskravet påvirker realøkonomien.

Oppfølginger kan vise svært høy lønnsomhet dersom anskaffelsens kostnader sammenliknes med hypotetiske samfunnsøkonomiske kostnader om prosjektets deltakere ble gående arbeidsløse i lang tid i stedet for å få en varig sysselsetting som følge av krav i en anskaffelse. De svenske oppfølgingene konkluderer eksempelvis med at samfunnets gevinst er omkring 110 millioner i løpet av en 30 års–periode dersom 18 personer har fått arbeid – eller 29 millioner på fire år hvis 25 personer blir ansatt.

Punktvis metodikk

Rapportforfatterne har laget en punktvis metodikk som de mener tilfredsstiller de krav som er nødvendige for å få et mer samfunnsøkonomisk korrekt bilde av virkningene av bruken av sysselsettingskrav. En skotsk studie som de mener i stort følger deres metodikk, viser at bare 38% av de som ble rekruttert ved hjelp av slike krav, ville ellers ikke fått jobb. Den faktiske økningen i sysselsettingen, påpeker forfatterne, kan derfor være betydelig mindre enn hva som antas i de svenske studiene.

Metodikken som rapportforfatterne lanserer, har disse hovedpunktene:

  • Sysselsettingskravets formål, mål og målgruppe må oppgis i starten av anskaffelsesprosjektet
  • En evaluering bør inkludere en sammenligningsgruppe av foretak med ansatte som ikke omfattes av sysselsettingskravet ved anskaffelsen
  • En evaluering bør inngå på planleggingsstadiet i et anskaffelsesprosjekt med sysselsettingskrav
  • En tenkbar modell er at den kjøpende virksomheten gir en ekstern konsulent i oppdrag å følge anskaffelsen og gjennomføre evalueringen som en integrert del av prosjektet
  • Det kan etableres retningslinjer og erfaringer for hvorledes en evaluering kan gjennomføres, der konsulenten har en viktig rolle i å formidle disse erfaringene
  • Oppfølgingen bør foretas innen relativ kort tidshorisont for å kartlegge mulige forbedringstiltak. For å kartlegge anskaffelsens virkninger på sysselsettingen kreves imidlertid en lengre tidshorisont.

Be the first to comment

on "Metodikk for å finne virkninger av sysselsettingskrav i anskaffelser"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*