En kommune kan ikke uten videre yte kompensasjon til ideelle foreninger for å overta voldsutsatte kvinner som har søkt kommunen for beskyttelse. Da må man trolig først via an anbudskonkurranse, fremgår det av en prisbelønt svensk avhandling. Men, fremgår det av avhandlingen, det fins andre formål denne typen ideelle foreninger kan få kommunal støtte for – uten å gå veien om en anbudskonkurranse.
Philippa Nilsson, Juridiska institutionen, Uppsala universitet, kapret en av prisene i Konkurrensverkets konkurranse om beste avhandling innenfor bestemte områder. Nilsson vant i kategorien juridisk med avhandlingen «Kommuners möjligheter att finansiera och samverka med idéburna kvinnojourer uten tillämpning av LOU – en analys av gränsen mellan bidrag, IOP och upphandlingsplikt».
Det dreier seg om hvordan en kommune kan samvirke – uten å måtte forholde seg til anskaffelsesretten – med ideelle foreninger som arbeider for kvinner og barns rettigheter og frigjøring, og mot menns vold mot kvinner (kvinnojourer).
Bidrag eller kontrakt?
Konklusjonen er at det finnes flere muligheter for kommuner å direktetildele bidrag til og inngå partnerskap med ideelle kvinnojourer utenfor reglene for offentlige anskaffelser. Imidlertid, heter det, vil disse reglene måtte benyttes hvis en kommune finansierer ideelle kvinnojuror med det for øye å la foreninger utføre oppdrag som ifølge lov tilligger kommunen.
Mulighetene for å finansiere disse ideelle foreningene fra en kommunes side ligger i virksomhet som kompletterer kommunal virksomhet. Det kan f.eks. være opinionspåvirkning og kunnskapsspredning til allmennheten om menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Slik finansiering, skriver Nilsson i sin avhandling, kan gjøre det mulig med innovasjon i tillegg til at voldsutsatte kvinner, som av ulike grunner ikke vil ta kontakt med myndighetene, har et alternativ i ideelle foreninger for å tilgodese sine behov for beskyttet tilværelse og/eller andre former for støtte.
Behov for domstolsprøvning
En bredere form for bidrag, f.eks. som kompensasjon for at kommunene plaserer kvinner i den ideelle foreningens varetekt, utgjør ifølge Nilsson en anskaffelsespliktig kontrakt. Det råder, fremholder hun, riktignok uklarhet om slike opplegg alltid krever gjensidig bebyrdende kontrakt hvis fullbyrdelse kan påtales for domstolene. Det kunne vært ønskelig om en domstol belyste dette spørsmålet, konkluderer hun.
Bli den første til å kommentere på "Når kan en kommune gi bidrag til ideelle uten å gå veien om anbud?"