Svenske kommuners kostnader til kjøp av private tjenester til skole, helse og omsorg økte med ca. 5% i 2021, målt i løpende priser. Private aktører har nå en markedsandel på 43% i den konkurranseutsatte primærhelsetjenesten – opp 1,2 prosentenheter fra 2020. Kommuners og regioners kjøp av tjenester fra private på disse områdene var i 2021 194 mrd., ifølge tall fra Sveriges Kommuner och Regioner (SKR).
SKR følger årlig med hvordan kommuner og regioner benytter private aktører i markedet for å løe utfordringen med velferd til alle sine innbyggere.
Oversikten for 2021 viser at etterspørselen etter tjenester fra private innen velferd øker etter at omfanget av kjøp året før gikk noe ned, målt i volum. Kapasiteten benyttes bl.a. til å ta seg av køene etter at helsetilbud i noen grad ble innstilt under pandemien. Etterspørselen etter hjemmetjenester og spesialboliger avtok også under pandemien, men er på vei opp igjen nå, heter det fra SKR.
Flyktninger
Pandemien betød også at antallet flyktninger til Sverige ble redusert. Flyktningstrømmen var på sitt høyeste i 2016 og da løp kostnadene til håndtering av nyankomne og kommuneplasserte flyktninger pop i 11 mrd. Nå er disse kostnadene nede i 0,5 mrd.
På regionnivå viser tallene at de privates andel av tjenesteproduksjonen har økt fra 2022 til 2021. Det gjelder innen primærhelsetjenestene, spesialisert somatisk helse og tannpleie.
Pr. innbygger
SKR-statistikken viser også at de totale kostnadene til primærhelsetjenester pr innbygger i 2021 i faste priser økte med 3%, noe på grunn av omstilling til tjenester mer nær innbyggerne i regi av regionene. Samtidig er kostnadene for primærhelsetjenester utført av private aktører økt med 7% – eller 1,5 mrd i løpende priser.
Private helseaktører som tilbyr digitale helsetjenester via video eller chat har økt svært kraftig fra 2018, påpeker SKR i sin rapport.
Bli den første til å kommentere på "Private med økt markedsandel i svenske offentlige velferdstilbud"