En oppdragsgiver skal være forsiktig med å sette et «gulv» i sitt priskrav i en anbudskonkurranse. Det kan lette stride mot f.eks. likebehandlingsprinsippet eller reglene om unormale tilbud. Men dersom «gulvet» settes til null kroner, er alt ok. Det har svenske Högsta förvaltningsdomstolen slått fast. Et slikt «prisgulv» hindrer ikke en leverandørs prissetting på annen måte enn å at han unngår å ville betale oppdragsgiver for å gjøre jobben, heter det.
Sak nr. 766-22 for Högsta förvaltningsdomstolen handlet om Trafikverket og en tilbyder med det beste tilbudet, som ble avvist. Bakgrunnen var et obligatorisk krav som innebar at samtlige delpriser skulle overstige eller minst være null kroner. Den aktuelle tilbyderen hadde en negativ delpris og måtte dermed se sitt tilbud bli forkastet. Dette førte til en klage, som etter hvert havnet helt opp i det svenske administrative domstolsystems «Høyesterett».
Hvis et obligatorisk krav skal være tillatt, skriver Högsta förvaltningsdomstolen, må det være utformet slik at det ikke kommer i konflikt med de grunnleggende prinsippene, bl.a. likebehandlingsprinsippet, eller regelverket ellers. I praksis har et obligatorisk krav i form av f.eks. en gulvpris der kravet er at en pris ikke skal være lavere enn et visst oppgitt nivå, vært ansett for ikke å være tillatt.
Likebehandling av leverandørene
Et obligatorisk krav som representerer en gulvpris, hindrer en leverandør fra å konkurrere med pris, ettersom tilbud under gulvprisen automatisk avvises. Det rammer f.eks. en leverandør som eksempelvis kan dra nytte av betydelige stordriftsfordeler eller som ønsker å presse sine gevinstmarginer for å kunne ta seg inne på et bestemt marked.
Det er ikke likebehandling, mener domstolen, som også peker på at ved en gulvpris har heller ikke oppdragsgiver mulighet til å evaluere tilbudene i konkurranse med hverandre. Oppdragsgiveren kan da heller ikke se om et tilbud med lav pris er seriøst ment.
I svensk rettspraksis fremgår det imidlertid at ikke enhver innskrenkning av leverandørens muligheter til fri prissetting i sine tilbud kommer i konflikt med likebehandlingsprinsippet, fremholder domstolen. Og i saken som denne gang ble behandlet, er «gulvet» satt til null kroner. Dette kravet hindrer ikke leverandørene fra å konkurrere med priser ned til null kroner, dvs. å tilby seg å gjøre arbeidene gratis. Det tar bare fra dem muligheten til å tilby seg å betale oppdragsgiveren for å få utføre arbeidet.
Ville hindre strategisk prissetting
Ifølge Trafikverket ble priskravet oppstilt for å hindre såkalt strategisk prissetting. Negative delpriser kan benyttes for å manipulere valgt evalueringsmodell. Formålet er å få tilbudsprisen lavere enn den framtidige betalingen. Det aktuelle priskravet her, heter det, kan synes å bidra til at transparensen i prissettingen øker, hvilket i sin tur øker sannsynligheten for at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet vinner frem. Slik sett kan priskravet i denne saken i realiteten fremme konkurranse fremfor å virke konkurransebegrensende, skriver domstolen.
Etter å ha fastslått at priskravet ikke bryter med likebehandlingsprinsippet, konstaterte domstolen at priskravet heller ikke strider mot reglene for unormalt lave tilbud. Kravet er ikke slik at det hindrer oppdragsgiver i å prøve tilbudet etter reglene for unormale tilbud.
Bli den første til å kommentere på "Svensk dom: En viss risiko ved «prisgulv», men ikke når «gulvet» er null kroner"