Tordner mot forslag til nye, svenske regler for kjøp av velferdstjenester

Forslaget gir stort sett ubegrensede muligheter å utforme kunngjøringen og konkurransegrunnlaget slik at konkurranse uteblir når det gjelder anskaffelser under terskelverdiene uten grenseoverskridende interesse. Kunngjøringsplikten blir en formaliaregel og klagemulighetene i praksis ikke mulig å benytte. Slik tordner det svenske Konkurrensverket mot regjeringens forslag til nye lovbestemmelser for anskaffelse av velferdstjenester.

Den såkalte Välfärdsutredningen avgav sin innstilling til regjeringen i mai i år. I oktober sendte regjeringen ut på høring et forslag til visse endringer i anskaffelsesregelverket som følge av utredningens forslag. Tidligere kommunalråd Ilmar Reepalu ledet utredningen, som bl.a. tok til orde for å sette et tak på de økonomiske gevinster det skulle være mulig å ta ut av driften av velferdsforetak. Tiltaket ble begrunnet med at en slik begrensning ville styrke kvaliteten i institusjonene, fordi det da ble mulig å investere mer. Og man fikk kontroll med at pengen ble benyttet i virksomheten.

Konkurrensverket har i sin høringsuttalelse tatt til orde for at forslagene til nye, særlige regler for anskaffelse av velferdstjenester ikke gjennomføres. De bør samordnes med de forslagene som en annen utredning i sin tid vil komme med. Den utredningen skal ta for seg mulighetene til å forenkle regelverket. Å på kort tid gjennomføre mange forandringer i anskaffelsesreglene som angår den samme typen anskaffelser bidrar ikke til et regelverk som er lett å forstå og bruke, samt stabilt og forutsigbart. Innføringen vil også kompliseres gjennom mange ulike overgangsbestemmelser, heter det.

Først helheten, så velferdstjenester

Ettersom reglene for ikke-direktivstyrte anskaffelser har vært modell, tror Konkurrensverket at det er mer logisk å først bestemme hvilke regler som generelt skal gjelde for de ikke-direktivstyrte. I samme retning taler det faktum at anskaffelser av velferdstjenester dessuten delvis er et spesialtilfelle av ikke-direktivstyrte anskaffelser. Når man har sett på helheten kan man se nærmere på reglene som skal gjelde for anskaffelse av velferdstjenester, mener konkurransemyndighetene i Sverige.

Selve lovforslaget har også så mange svakheter, ifølge Konkurrensverket, at det også taler for at formuleringene bør overveies en gang til. Forslaget gir stort sett ubegrensede muligheter å utforme kunngjøringen og konkurransegrunnlaget slik at konkurranse uteblir. Det gjelder anskaffelser under terskelverdiene uten grenseoverskridende interesse. Kunngjøringsplikten blir en formaliaregel og klagemulighetene blir i praksis ikke mulig å benytte, heter det. Dermed oppnås heller ikke de positive effektene av konkurranseutsettingen, som f.eks. å motvirke korrupsjon.

Ikke fravike grunnleggende prinsipper

Konkurrensverket slår fast at man ikke anser at det er kommet frem tilstrekkelige grunner for å fravike de grunnleggende prinsippene ved anskaffelser under EUs terskelverdier selv om disse ikke har grenseoverskridende interesse.