Klageprosessen trakk ut, og de offentlige oppdragsgivere måtte gjøre noe for å sikre fortsatt leveranse av telefonitjenester. En rekke av dem gjorde da separatavtale med den kommende leverandøren på den rammeavtalen som var påklaget. Verdien av kjøpet lå godt over direkteanskaffelsesgrensen og dermed normalt ulovlig. Men slik så ikke Högsta förvaltningsdomstolen det: Her forelå det ekstraordinære forhold som oppdragsgiveren ikke kunne forutse.
Bakgrunnen var at Kommunförbundet Skåne i 2016 gjennomførte – sammen med en serie andre oppdragsgivere – en anskaffelse med sikte på å inngå rammeavtale for fast og mobil telefoni. Eksisterende avtale med Telenor Sverige løp ut året etter, og Telia Sverige fikk den nye kontrakten. Telenor Sverige påklaget kontraktstildelingen, men underveis i klagebehandlingen inngikk flere av deltakerne på rammeavtalen ved å inngå avtale med Telia om bl.a. kommunikasjonstjenester. Det var en direkteanskaffelse.
Högsta förvaltningsdomstolen tok (mål nr. 6735-6806-18) først standpunkt til om dette dreide seg om en såkalt tilfeldig felles rammeavtale, slik det er beskrevet i EU-direktivene av 2014. Det slår domstolen fast, og konstateres dermed at verdien av samtlige avtaler derfor skal regnes sammen når man skal avgjøre om grensen for direkteanskaffelser er overskredet. Rammeavtalen var udelbar, og det eneste deltakerne på avtalene hadde gjennomført for egen regning var å undertegne kontrakten.
Over direkteanskaffelse-grense
Verdien på den aktuelle avtalen var høyere enn grensen for tillatte direkteanskaffelser, og da måtte domstolen se på om anskaffelsene likevel kunne passere. Spørsmålet var om det forelå en hasteanskaffelse eller om anskaffelsen var tvingende nødvendig.
Det er anskaffelsen i seg selv, dvs. kontraktens formål, som skal være absolutt nødvendig for at unntaksbestemmelsen skal kunne benyttes – uten at avtalens innhold er helt uten betydning. En hasteanskaffelse skal ikke benyttes for å sikre et trengende behov i en ubestemt fremtid, men for å tilgodese et trengende behov som faktisk har oppstått eller kan forvente så oppstå om kort tid. Om ikke slikt fremgår tydelig av avtalevilkårene, kan det fremstå som et forsøk på å omgå regelverket, skriver domstolen.
Sikre fortsatt leveranse
Ettersom avtalen med Telenor opphørte å gjelde, kunne ikke de aktuelle myndighetene med støtte i denne avtalen sikre fortsatt leveranse av telefonitjenester. Samtidig forelå dert ikke tid til å gjennomføre en anskaffelse i vanlig forstand. På den bakgrunn slår domstolen fast at det hastet med å gjøre en avtale om slike tjenester inntil, at en ny rammeavtaleanskaffelse kunne gjennomføres.
Kunngjøringen av rammeavtalen ble påbegynt i juni 2016 og dermed i god nok tid til at den nye avtalen kunne tre i kraft når Telenor-avtalen opphørte oktober 2017. Men, på grunn av klagebehandlingen som trakk ut, oppsto en situasjon som myndighetene var en uforutsett omstendighet som de ikke kunne forutse.
Bli den første til å kommentere på "Ulovlig direktekjøp ble lovlig takket være langdryg klageprosess"