Åpenhet er bare farlig for den som har noe å skjule …

Anbud365: Åpenhet er bare farlig for den som har noe å skjule …En utfordring er at de fleste ledere blir målt på effektivitet og overholdelse av budsjetter og blir ikke i like stor grad målt på åpenhet. Det må det bli en forandring på, mener Anbud365 (illustrasjonsfoto: Syda Productions /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Anbud365 ville gjerne fortelle leserne hvem som hadde søkt en av de mer attraktive lederstillingene innenfor offentlige anskaffelser. Det var innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo og 15 hadde meldt seg. Men fire hadde noe å skjule og ville ikke vise til offentligheten at de ikke hadde søkt. Kanskje er de sjenerte, kanskje vil de holde noe hemmelig for egen sjef. Slik er det, men. Sannelig fikk de Universitet i Oslo med på hemmeligholdet. Der det er «særlig offentlig interesse til stillingen» er det aksept i lovverket for slikt hemmelighold. Ojda, er innkjøpssjefer blitt så viktige?

Prinsippet om allmennhetens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er i dag grunnfestet i norsk lovgivning og praksis. Innsyn regnes som et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det er ingen uenighet om at det skal gjelde et offentlighetsprinsipp for forvaltningens saksdokumenter, eller er det uenighet når det kommer til stykke, likevel?

Grunnloven § 100 regulerer retten til frimodige ytringer. Utøvelsen av ytringsfriheten styrkes ved at befolkningen har krav på informasjon. Ytringsfrihetskommisjonen fremhever i forbindelse med drøftelsen av offentlighetsprinsippet at åpenhet og det å være informert, er en forutsetning for å kunne realisere den demokratiske retten til deltakelse:

Maktens ansikt

«Den politiske prosess skal foregå for åpen scene. Makten skal ha et ansikt. Den karakteristiske frihetsfølelse som bør være karakteristisk i et demokratisk samfunn, er avhengig av at man har innsikt i de krefter og prosesser som former de ytre betingelser for våre liv. Det å stille til skue prosesser og begrunnelser er altså en like grunnleggende forpliktelse hos dem med makt og myndighet som det å sørge for en effektiv forvaltning.”

Til tross for Grunnlovens § 100, samt Ytringsfrihetskommisjonens vektlegging av betydningen av åpenhet, dukker det til stadighet opp eksempler hvor offentlighet og meroffentlighet overhodet ikke praktiseres. Ja, enkelte sier det rett ut slik som styremedlem i Universitetet i Oslos styre, Maria Strømme; «Tendensen ved flere universiteter går i retning at man ikke stoler på at tilsettingsprosesser går riktig for seg, beklaget UiO-styremedlem Maria Strømme.», jfr. Uniforum 11. mai 2022. En slik uttalelse kan være et uttrykk for maktarroganse.

Særlig offentlig interesse

Anbud365 stiller seg også uforstående til at søkere på offentlige stillinger får anledning til å holde sitt kandidatur skjult. Senest fikk redaksjonen følgende tilbakemelding vedr krav om innsyn i en søkerliste: «Vedlegger offentlig søkerliste. Grunnen til at dette har tatt litt tid er at det var flere søkere som ønsket søknaden unntatt offentlighet.» Etter offentleglova § 25 andre ledd, tredje punktum, kan det likevel gjøres unntak fra innsyn for opplysninger om en søker, dersom søkeren selv ber om det. Ved vurderingen av om en slik anmodning skal tas til følge, skal det legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillingen. I dette tilfelle var det snakk om en mellomlederstilling uten særlig offentlig interesse. Allikevel fikk 4 av i alt 15 søkere medhold om unntak fra offentlighet. Forstå det den som kan.

Anbud365 er godt kjent med manipulerte anskaffelsesprosesser hvor de mest graverende eksemplene viser at en virksomhet hardnakket hevder at det bare er èn leverandør og tildeler kontrakten til den «ene». Det er også eksempler på at virksomheter har bestemt seg for leverandør allerede før utlysning av en konkurranse. Det er ikke mindre sannsynlig at det finnes manipulerte tilsettingsprosesser. Tilsettingen av ny sentralbanksjef var nettopp et eksempel på hvordan ulike partier på Stortinget prøvde å finne ut av hvordan tilsettings-prosessen hadde forløpt.

Åpenhetsloven

Det er sagt at makt korrumperer over tid. Derfor har vi valg av folkevalgte hvert 4. år og derfor er også de fleste topplederstillingene i det offentlige åremålsstillinger. Stortinget har nettopp vedtatt Åpenhetsloven, en særdeles viktig lov som er Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Hvorfor har ikke lovgiverne lagt til rette for en tilsvarende lovfestet rett til å opptre med stor grad av åpenhet, integritet og ansvarlighet i alle deler av forvaltningen. Nå kan man hevde at det finnes en rekke lover og forskrifter som skal bidra til dette som Offentleglova, Forvaltningsloven og ikke minst straffelovgivningen, dersom man fristes til ulovligheter som korrupsjon. Allikevel opplever vi stadig at offentlig ansatte og politikere, ansvarlig for ulike offentlige prosesser og vedtak, ikke utviser like stor grad av åpenhet når noen stiller spørsmål ved om at ting har foregått slik det skal.

Tillit svekkes

Når menneskene mister troen på forvaltningen, er det ofte med årsak i saker hvor kritikkverdige forhold blir avdekket som i Trygdeskandalen. I trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, antas at minst 80 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst 2400 trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling. Mennesker mister også troen på forvaltningen ved avdekking av grov korrupsjon, vennetjenester eller annen uetisk adferd som forekommer i så vel anskaffelsesprosesser som i ansettelsesprosesser.

Det snakkes om tillit og ikke minst tillitsreformen som om tillit oppstår i et vakuum. Tillit er noe hver enkelt av oss må gjøre oss fortjent til ved at vi er lojale og ansvarlige tjenere for fellesskapet. Tilliten oppstår og styrkes når åpenhet i form av offentlighet og meroffentlighet viser at prosesser og vedtak har foregått i henhold til vedtatte rutiner, lover og forskrifter. Tilliten svekkes ved mangel på innsyn og åpenhet.

Noe for Transparency International?

Det finnes en fantastisk organisasjon i Transparency International, Norge som lever og ånder for åpenhet, integritet og ansvarlighet. Kanskje Transparency International, Norge kunne undersøke hvordan det står til med åpenhet, integritet og ansvarlighet i den norske forvaltningen? En forvaltning som ifølge Gro Harlem Brundtland preges av at: «Det er typisk norsk å være god.» Det er på tide å minne om Ytringsfrihetskommisjonens særdeles viktige uttalelse: «Det å stille til skue prosesser og begrunnelser er altså en like grunnleggende forpliktelse hos dem med makt og myndighet som det å sørge for en effektiv forvaltning.” Utfordringen er at de fleste ledere blir målt på effektivitet og overholdelse av budsjetter og blir ikke i like stor grad målt på åpenhet. Det må det bli en forandring på.

Bli den første til å kommentere på "Åpenhet er bare farlig for den som har noe å skjule …"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.