En hyllest til innkjøpernes kompetansesug

Anbud365: En hyllest til innkjøpernes kompetansesugÅ være innkjøper i det offentlige i dag er ikke bare å sikre at budsjettet holder, de er i en jobb der deres kompetanse virkelig kan bety noe for viktige samfunnsverdier langt ut over virksomhetens egen andedam, poengterer Anbud365 (foto: kastoimages /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Når ansatte i en gjennomsnittlig norsk kommune gjennom en revisjonsrapport roper på flere muligheter for kompetansepåfyll, tennes en ikke ubetydelig gnist på Anbud365. Og når det viser seg at disse ansatte er innkjøpsansvarlige, blir gnisten fyr og flamme. Kompetanse er ok den, sier de, men vi må holde følge med utviklingen og trenger mer. På mange måter understreker dette konklusjonen i årets store anskaffelsesundersøkelse om at kompetansenivået ikke har sunket, selv om innkjøperes svar kan tolkes dithen. Det er ambisjoner som har økt, sammen med tiltagende yrkesstolthet.

Revisjonsrapporter er noe av det mest konstruktive området offentlige anskaffelser har. De gir læringspunkter så det holder, så også den som Åsnes kommune i Innlandet ble til del. Ansatte i kommunen med innkjøpsansvar ut over avrop på rammeavtaler syntes deres kompetanse var tilstrekkelig, men de ønsker seg mer. Ja, de ber om oppfriskningskurs, mer kurs og opplæring. Rett nok innrømmes at kompetanse i noen tilfeller ikke holder mål, men likevel: Dette er prisverdig!

Og uvanlig. Anbud365 har gjennom tidene lest og omtalt mange revisjonsrapporter. Langt de fleste rapporterer om sørgelige tilstander. Kanskje er det skriverne av rapportene som ikke tar det med, men vi kan ikke i farten huske at sug etter mer kompetanse fra de aktuelle ansatte har satt sitt preg på dokumentet. Derfor kan vi ikke utelukke at Åsnes-ansatte slett ikke er alene om å benytte revisjonen til å markere slike behov.

Jakten på kompetanse

Selvsagt er det også andre måter å jakte kompetanse. I noen tilfeller kjenner vi til arbeidsgivere som legger i det offentlige som legger såpass til rette at aktuelle ansatte løpende kan oppdatere seg, sertifisere seg osv. Da er det rimelig at de ikke benytter anledningen når revisjonen er på besøk.

Mange besøker kurs, konferanser og webinarer/seminarer – ikke minst hva Anbud365 tilbyr av kompetansehevende muligheter. Men, altså, det å benytte et revisjonsbesøk for å fremme kompetansebehov er verd å notere seg. Slik vekker man (burde man vekke?) oppmerksomhet i øvrig administrasjon og hos sine politisk foresatte. Av slikt kan det sildre bevilgninger. Og jo bedre kompetanse, jo bedre innkjøp – i kvalitet og pris.

Økte ambisjoner og samfunnshensyn

Åsnes-rapporten bringer også tanken hen til resultatene av årets store anskaffelsesundersøkelse i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Status kompetanse er et av de undersøkte temaene, og det viser seg at kompetansen til offentlige innkjøpere på flere områder er gått ned de siste par årene. Det er hva de spurte selv mener. Men, som DFØ også tror, det betyr ikke at kompetansenivået har sunket. Ambisjonene kan ha økt, kravene når det gjelder samfunnshensyn kan for mange synes vanskelig. For noen verre jo mer man setter seg inn i dem, selv om man gjerne skulle ha behersket kravene. Klima, miljø og menneskerettigheter viser eksempelvis lavere kompetanse i år enn i 2020.

Også kontraktsoppfølging viser litt lavere tall. Vi skal ikke her gjenta oss selv på dette punktet, men minne om vårt syn om at oppfølging av kravene man setter er poenget med å sette krav. Også analyser er et felt som «går jevnt nedover». Ja, statistikkmangelen gjør vel sitt. Også her er det snakk om mangel på å følge opp anbudsrundene.

Men, som i Åsnes-rapporten etterlyses det i DFØ-undersøkelsen mer tid til kompetanseutvikling. Det settes ikke av nok tid, heter det i undersøkelsen, til slikt. Samme gjelder ressurser.

I forrige årtusen

I tiden da EØS-avtalen og grunnlaget for dagens anskaffelsesregler kom til landet – midt på 1990-tallet, kunne noen more seg på innkjøperes bekostning og si at til innkjøp, det kreves bare en dyktig forhandler. Som i lønnsoppgjørene. Leverandør krever 100 kroner, jeg tilbyr 50, resultat 75 kroner. Selvsagt en grov overdrivelse, men likevel ikke helt ute av virkelighetens verden. En prutekultur.

Den gang var innkjøp/anskaffelser ikke på politisk dagsorden. Man skulle holde budsjett i det aktuelle året og helst ikke kjøpe slikt at man måtte kjøpe nytt neste år. På den annen side, da var det jo et nytt budsjettår. Det forsto enhver politiker.

Innkjøpsmakt til alle gode hensyn

I dag er de politiske myndigheten sterkt oppmerksomme på hva innkjøpsmakt kan bety når det gjelder å skape en bedre verden gjennom å oppdra leverandører. Det gjelder lokalt og sentralt. Å være innkjøper i det offentlige i dag er ikke bare å sikre at budsjettet holder, de er i en jobb der deres kompetanse virkelig kan bety noe for viktige samfunnsverdier langt ut over virksomhetens egen andedam. Med slik økt meningsfylthet, følger ambisjoner og kompetansemessig forkortkomming. Men objektivt sett er deres kompetanse i dag såpass at deres forgjengere i bransjen ville sperret opp sine faglige øyne.

Vi skal også huske at flere av samfunnshensynene som skal tas, er områder der ny kompetanse stadig kommer til. Og på noen områder haster det. Andre områder er vanskelige fordi det er snakk om praksis langt unna i leverandørkjeden. Og det er snakk om å komme en del av arvesynden til livs, nemlig å hindre useriøse i markedet.

På rett vei

Ikke da rart at man sier at man har tilstrekkelig kunnskap, men ønsker oppdatere seg. Ledelsen får beskjed via revisjonsrapporten. Ikke rart at DFØ-rapporten melder om nedgang i kompetansen slik innkjøperne selv er det. I en relativ situasjon er det positivt. I forhold til hva som kreves, trenger man mer og oppdatert kompetanse. Og erkjennelsen av at yrket virkelig har fått vidtrekkende perspektiver fører jo hver og en som er interessert i jobben sin, om å ha ambisjoner om å bidra. Men for å gjøre det, må man ha nok kompetanse. Den man har er god, men ting endrer seg og ambisjonene øker.

I lys av dette er kompetansesuget som Åsnes-ansatte formidler via revisjonen, et tegn i tiden. Og en av landet minste kommuner har nylig bestemt seg for å ta en nærmere kikk på reglene for offentlige anskaffelser, og meisle ut noen regler de selv kan følge.

Jo, vi er på rett vei, det er bare å trykke på. Alle som kan og vil.

Bli den første til å kommentere på "En hyllest til innkjøpernes kompetansesug"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.