(En Anbud365-kommentar) Flere høykompetente juridiske miljøer på det offentlige anskaffelsesmarkedet fører i marken mer eller mindre flengede kritikk mot arbeidet Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har lagt ned i forbindelse med forslagene til skjerpede miljøkrav. Det er vektige synspunkter, som må tas hensyn til. Når de nye reglene kommer, må de stå fjellstøtt, være grundig forberedt, enklest mulig å håndtere og lett forståelige. I en iver etter å få noe gjort raskt, som i og for seg er forståelig, kan en ripe i lakken være påført. Slikt inntrykk må være fjernet når de nye reglene kommer. Grundig og overbevisende.
Det nærmer seg nå 160 høringssvar lagt ut på regjeringen.no under NFD. Antallet røper et enormt engasjement. Og er man ikke enig i behovet for å skjerpe reglene for miljøkrav, ber man om hjelpemidler eller verktøy for å kunne gjøre jobben bedre. Ingen ber seg fritatt for å kunne benytte offentlige anskaffelser som virkemiddel i den grønne omstillingen, selv om noen er skeptisk til om det er det beste/rette verktøyet. Statsrådene Jan Christian Vestre og Espen Barth Eide bad om og fikk synspunkter. Nå venter aktørene på det offentlige innkjøpsmarkedet på resultatet. Ikke minst leverandører som lenge har mast om en mer krevende offentlig kunde.
Men listen over høringssvar inneholder også noe annet. Det kommer en vesentlig kritikk fra juridiske miljøer – og fra NFDs eget underliggende organ, Regelrådet. Rådet skal, etter sitt mandat, vurdere utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk, både lover og forskrifter som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser og øvrige relevante forhold. Dets konklusjon er at forslaget fra departementet om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser ikke er tilstrekkelig utredet.
Lite helhetlig, uklart, ikke fundert
Inger Roll-Matthiesen, partner i Advokatfirmaet Berngaard, har signert høringssvaret derfra. Hun er en av landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser, hun har ledet og deltatt i offentlige lovutvalg på området og står bak flere publikasjoner – og artikler her på Anbud365. I høringssvaret derfra heter det: «Vi mener imidlertid at alle forslagene til forskriftsendringer er for premature. Vi har sympati med at det er «ønskelig å komme raskt i gang», men anskaffelsesregelverket utgjør kun én brikke blant mange tiltak for å oppnå de mål de fleste trolig kan enes om. Forslaget er (uansett modell) lite helhetlig, uklart, ikke fundert i et presist overordnet formål, dårlig forankret med eksisterende lovbestemmelser og vanskelig å sette seg inn i når de ikke beskrives i sammenheng med ulike typer anskaffelser og andre nødvendige regelverksendringer. Det er dessuten svært uklart om og hvordan departementet vil sette i gang andre nødvendige tiltak som tydeligere kompetansebygging og veiledning, enhetlig arbeid med standardisering og måling og rapportering av at tiltaket faktisk virker.»
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig er svært tvilende til at det er lurt å tvinge oppdragsgivere til å vekte miljøhensyn med 30 %, ikke minst fordi dette fremstår som lite egnet til å gi ønskede miljøeffekter og i flere tilfeller kan skape konflikt med lovens formål om effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Hvis et slikt krav skal oppstilles, må det gjøres mye tydeligere hva 30 %-andelen relaterer seg til.
Partnerne Anders Thue, Guro Skar Forseth, Espen Bakken og Christian Bjørtuft Ellingsen har signert dette, og kvartettens kompetanse innenfor offentlige anskaffelser er det neppe noen ved sine fulle fem som et øyeblikk betviler.
Hva menes egentlig med miljøkrav?
Heller ikke Advokatforeningen er fornøyd. Foreningen savner en bredere diskusjon av hva miljøkrav kan være. I høringsnotatet, heter det i foreningens høringssvar, beskrives det som krav og kriterier «for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.» I forslag til ny forskrift brukes uttrykket «å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger» om den generelle plikten til oppdragsgiver for de ulike stadier i anskaffelsen, mens når det gjelder annet punktum – 30 prosentregelen – brukes uttrykket «miljøhensyn» uten at det er nærmere definert eller avgrenset.
Advokatforeningen stiller derfor spørsmål ved hvor bred denne kategorien er, og savner eksemplifisering og en noe grundigere avgrensning i selve forskriften. Dette gir også opphav til en vesentlig innvending til forslaget, ved at hva som er «miljø» og hva som er «positivt» for miljøet i stor grad overlates til den enkelte offentlige innkjøper å avgjøre.
Alle foreningens høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet bare fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag.
Noe forsiktig og nølende
Anbud365 har dessuten notert seg at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har merknader og Regjeringsadvokatens høringssvar ennå ikke er lagt ut. Om en slik finnes. Begge disse institusjonene er gjerne aktive i juridiske spørsmål av betydning. Det hadde utvilsomt vært av viktig i sakens anledning å få deres synspunkt på de påpekninger som sentrale aktører i det juridiske miljøet fører i marken.
I godt 20 år har miljøkrav vært mulig å ta når en offentlig aktør skal gjøre en anskaffelse. Siden lovendringen i 2017 er samfunnshensyn det politiske målet med offentlige avskaffelser som skal balanseres med hensynet til effektivitet og økonomi. Men det er fortsatt og likevel noe forsiktig og nølende her, tross tallrike Kofa-avgjørelser og en rekke veiledninger og verktøy.
Må fungere i praksis
Med klimaendringer og et behov for grønn omstilling er det viktig at anskaffelses-verktøyet fungerer i hendene på de som skal stå i det praktiske. Anbud365 forstår at det er behov for å skjerpe krav og at det haster. Og vi ser at det skal komme en beste praksis-veiledning for kontraktoppfølging, som er initiert både av hensyn til miljøkravene og til bestrebelsene mot de useriøse aktørene.
Synspunktene fra så vel Regelrådet som de nevnte, juridiske kompetente miljøene på området kan selvsagt avskrives som markeringsbehov og/eller skriftlærdes tradisjon. Anbud365 er ikke enig i det. Det er maktpåliggende at de nye reglene som kommer, er basert på grundige utredninger og med operative formuleringer som gir offentlige oppdragsgivere og leverandører til det offentlige så krystallklare marsjordre som mulig. Virker ikke et verktøy kjenner de aller fleste til hva som skjer. Når det gjelder klimaendringene og den grønne omstillingen må ikke verktøyet som offentlige anskaffelser er, vise seg lite egnet på grunn av hastverk fra ivrige politikere. Å markere handlekraft kan skaffe velgere, grundighet skaper resultater.
Hastverk er som kjent lastverk. Det gjelder også her. Og nå står det om den grønne omstilling og klimaendringer. Slikt er ikke å kimse ad. De påpekte innvendingene Anbud365 har grepet fatt i, må i den videre prosessen tilbakevises så overbevisende at det ikke er det minste tvil om at det er et godt resultat de to nevnte statsrådene blir husket for. Det har med tilliten til lovgiverne å gjøre.
Bli den første til å kommentere på "En mulig ripe i lakken"