Et snedig terskelverdi-mandat

Anbud365: Et snedig terskelverdi-mandatNærings- og fiskeridepartementets mandat for evaluering av hevingen av den nasjonale terskelverdien rommer flere dimensjoner. På bildet næringsminister Iselin Nybø.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Et snedig mandat. Vi tenker på evalueringen av hevingen av den nasjonale terskelverdien. Overordnet er hensynet til de små og mellomstore – er de skadelidende? Så strekkes det ut en hånd til de som skal evaluere: Hvis de anbefaler å beholde dagens nivå på den nasjonale terskelverdien og går inn for en forenklet kunngjøringsplikt under den, kan terskelverdi-kameratene KS og NHO kanskje for første gang siden EØS-reglene kom til landet, inngå våpenhvile. Ikke noe mål i seg selv, men viktig nok. Det er mange reelle og svært viktige hensyn som skjuler seg bak denne tabloide fremstillingen.

For evalueringen kan også få andre utfall: Den nasjonale terskelverdien senkes: KS skuffet, NHO glad, og/eller ingen forenklet kunngjøringsplikt. NHO skuffet, KS? M.a.o. senket terskelverdi og ingen forenklet kunngjøringsplikt: Skuffede oppdragsgiver- og leverandørforeninger. Hva gjør regjeringen da?

Det fremgår av kunngjøringen fra Nærings- og fiskeridepartementet at den som får oppdraget, skal konkludere på fire punkter:

  • Har hevingen av den nasjonale terskelverdien gjort det vanskeligere for SMB i kampen om kontrakter?
  • Bør terskelverdien heves eller senkes – i tilfelle til hvilket helt konkrete nivå?
  • Hvordan er utviklingen i bruken av frivillige kunngjøringer?
  • Bør det innføres forenklet kunngjøringsplikt for anskaffelser under den nasjonale terskelverdien ned til NOK 100 000?

Forut for regjeringens heving av den nasjonale terskelverdien fra NOK 500 000 til 1,1 millioner i 2017, hadde det offentlig oppnevnte forenklingsutvalgets flertall anbefalt ingen heving av denne terskelverdien. Et mindretall ville prisjustere opp til NOK 600 000. Ikke rart det ble hakeslepp blant dette utvalgets medlemmer da regjeringen slo til med sin friske heving.

Mål med hevingen

Etter det har det vært et jevnlig mas om å se på erfaringene med hevingen. Regjeringens mål var, fremgår det av konkurransedokumentene for utrednings-oppdraget, sikre mer effektiv bruk av offentlige midler og redusere samfunnets kostnader. Prosessene for de mindre anskaffelsene skulle bli enklere, et betydelig antall anskaffelser behøvde å kunngjøres og følge detaljerte regler. Og det var ikke ulovlig å kunngjøre likevel, noe mange oppdragsgivere etter hvert har gjort.

Vi antar at regjeringens mål er det samme som forut for 2017-hevingen. Mandatet til evalueringen er snedig. Regjeringens omsorg for de små og mellomstore skinner gjennom. Det er ikke underlig. Bedrifter som har mindre enn 50 ansatte er jo en ryggrad i norsk nærings- og samfunnsliv. Og det offentlige er en trygg og god kunde. Dette er å utøve politikk i praksis. Det bidrar også til å sikre større konkurranse om oppdragene, og til å få flest mulig bedrifter til å legge samfunnshensyn til grunn for sin virksomhet.

SMB, KS og NHO

Ordningen med «del-eller-begrunn», som også skal hjelpe de minste leverandørene, vil aldri bli en ubetinget suksess fordi det for mange oppdragsgivere er usikkert om det er vel anvendte penger. Hvis utrederne finner at hevingen av terskelverdien har rammet SMB-enes tilgang til offentlige kontrakter, er det mulig en regjering vil «mykne» når det gjelder justeringen av hevingen – uansett hvem som styrer når konklusjonene fra utrederne kommer.

En annen kvalitet som gjør mandatet snedig, er forhistorien. Ved hver etablering/heving av en nasjonal terskelverdi har KS og NHO etablert sine ståsteder som kan minne om barrikader. NHO har spådd at all verdens styggedom vil følge med en heving av denne terskelverdien – først fra 200 000 til 500 000 også til dagens. Kameraderi, korrupsjon etc. har vært uttrykk som har svirret i luften. Om så er skjedd, vet vi ikke. KS på sin side har pekt på at lavere terskelverdier vil bidra til økt risiko for tvister og etterfølgende prosesser, samt mer byråkrati og redusert lokalt handlingsrom.

Forenklet kunngjøringsplikt

Av evalueringsmandatet fremgår det at det også skal sees på forenklet kunngjøringsplikt i rommet under den nasjonale terskelverdien. Det er et gjennomslag for NHOs forslag om «Lille Doffin». Evalueringsutvalget kan enten gå inn for noe slikt eller si nei. Hvis det siste blir utfallet, er NHOs Doffin-løsning død.

I motsatt fall kan man kanskje se for seg en «våpenhvile» mellom de to stridende organisasjonsgigantene når det gjelder dette med terskelverdiene. Det kan skje dersom dagens nasjonale terskelverdi på 1,3 millioner beholdes og forenklet kunngjøringsplikt – gitt at den virkelig blir enkel – innføres. Da kan partene synes at de på en måte har fått hvert sitt. Riktignok er det røster i kommunene som ønsker seg en vesentlig høyere nasjonal terskelverdi, men det er også et poeng å drøfte hvor mange terskelverdier man egentlig skal ha. Når det snakkes om «den nasjonale terskelverdien», må man være klar over at den faktisk ikke er den eneste terskelverdien vi har å forholde seg til.

Hjelp til SMB?

Vi tror det er fornuftig å beholde dagens nasjonale terskelverdi, justert etter økningen i EØS-terskelverdien. Og vi tror det er like klokt å innføre en svært forenklet, digitalisert kunngjøringsplikt under denne terskelverdien. Den politiske omsorgen for alle bedrifter som er små og mellomstore er svært på sin plass, men savner en nøye analyse med tilhørende tiltak for å bedre forholdene. Terskelverdi-problemstillinger løser ikke alene dette. Derimot vil den relanseringen av Doffin som planlegges, kunne være til hjelp. Så vel i Skottland om England finnes nettsider der man kan få hjelp, oversikt over oppdrag osv. på en lett tilgjengelig måte. Doffin har hittil bare vært en opplisting av kunngjøringer. Vel og bra, men det er et potensial for vesentlig mer. Ikke minst til hjelp for de mindre leverandørene.

Kritiske faktorer

Men noen faktorer kommer man ikke forbi når det gjelder SMB, f.eks.:

– regelverket er komplisert, heller ikke alle veiledninger er raskt tilegnelig stoff. Man forstår regelverket slik man synes det tjener en best.

– ambisiøse oppdragsgivere som tar de ytterste forsiktighetsregler slik at de ikke havner i saksen. Dokumentasjons- og andre krav når nye høyder.

– «leverandørulver» som jakter på offentlige oppdragsgivere i håp om å kunne ramme dem med en klage dersom kontrakten går til andre enn dem selv.

Det er som i fotballen – dommeren er håpløs om det går motstanderens vei, riktig god om det går motsatt. Terskelverdi løser ikke dette. Og en forenklet kunngjøring må virkelig være enkel om man skal lykkes.

Bli den første til å kommentere på "Et snedig terskelverdi-mandat"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*