• Leverandører
  •  

God utredning, men vil den føre til noe?

Anbud365: Så som så med «del eller begrunn»-prinsippet i de nordiske landeneNæringsminister Iselin Nybø har for tiden på sitt bord rapporten fra Oslo Economics og Inventura om de markedsmessige konsekvensene av store offentlige kontrakter i tre utvalgte markeder (foto: Marte Garmann).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Vi har fått en god utredning til grunnlag for praktisk oppfølging av «del-eller-begrunn»-prinsippet. Utredningen svarer godt til de politiske sentralmyndigheters ønske om å få vite mer om konsekvensene av bruk av store kontrakter, men blir den noe mer? Vi tviler på det. Enhver oppdragsgiver er ansvarlig for sin pengebruk, og da blir spørsmålet i praksis om hvilke gevinster man oppnår ved å dele opp kontrakter – hensett til kostnadene. «Del-eller-begrunn»-prinsippet ligger fast, og politiske hensyn som å redde småbedrifter, må tilpasse seg de økonomiske realitetene.

Oslo Economics og Inventura har levert sin rapport om de markedsmessige konsekvensene av store kontrakter innenfor hotell, storhusholdning og anlegg. Oppdraget kom fra Nærings- og fiskeridepartementet etter bl.a. betydelig press fra næringsinteresser, i sær representanter for mindre bedrifter.

I utredningen gjøres det rede for fordeler og ulemper med store kontrakter i de tre utvalgte markedene. Det gjøres en overordnet vurdering av virkningene av oppdeling og i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig, og praktiseringen av «del opp eller begrunn»-prinsippet kartlegges. Så kommer det forslag om eventuelle tiltak for å fremme riktige kontraktsstørrelser spesielt og/eller konkurranse generelt.

Ikke anbefalinger, bare tenkelige tiltak

Vi noterer oss også følgende utsagn i rapporten (side 10, nederst):

«Vi har som en del av dette arbeidet ikke vurdert fordeler, ulemper og hindre knyttet til hvert av de mulige tiltakene. Det kan være juridiske problemstillinger knyttet til flere av tiltakene, som heller ikke er vurdert her. De må derfor ikke ansees som anbefalinger, men kun som tenkelige tiltak, som må utredes nærmere dersom de vurderes som aktuelle av norske myndigheter.»

I sine første kommentarer fastslår næringsminister Iselin Nybø (V) at det er rom for forbedringer når det gjelder kunnskap om markedet og oppdeling av store anskaffelser.

Når kontraktene deles opp, blir anskaffelsene bedre tilpasset mindre leverandørers kapasitet, fagområde og geografiske plassering. Dette kan bidra til å fremme små bedrifter, bedre konkurransen og gi økt innovasjon.

Forblir en øvelse?

Disse synspunktene fra statsråden er langt på vei uangripelige, ja, etter vårt syn nær selvfølgeligheter. Og mon tro om ikke dette utredningsarbeidet forblir en øvelse for å tekkes de ivrige og høylytte næringsinteressene. Arbeidet er en god kilde til kunnskap, det er mye god læring i rapporten, og utrederne har så avgjort gjort jobben.

Men hva så?

Mylderet av småbedrifter er svært viktig. Det er en vesentlig bidragsyter til verdiskaping, til arbeidsplasser og velferd. Ikke minst i disse koronakrise-tide er vi blitt minnet om det. Det finnes knapt en eneste offentlige innkjøper som ikke er klar over det, og som skulle ønske at hensynet til disse dominerte himmelen over det praktiske dag-til-dag-arbeidet.

Attraktive kontrakter

Trolig ønsker en overveldende del av småbedriftssegmentet seg kontrakter med det offentlige, som er en sikker betaler og tidvis god referanse. Det er nok heller ikke få som kunne ønske seg livsvarige kontrakter med en offentlig kunde. Det koster å konkurrere, og det koster å måtte drive med fornyelse og innovasjon hele tiden. Om noen står frem og innrømmer det, skjer nok neppe – det er ikke politisk korrekt. Men forutsigbarhet, som er svært viktig for en bedrift, ville det ha gitt.

Så får man heller kreve at det offentlige i sine kontraktstildelinger skal ta særskilt hensyn til at de mange små skal overleve. Det er ingen tvil om at det kan finnes grunner til å skulle gjøre det. Bedre konkurranse er et forhold, som er viktig for å nå målet med anskaffelsesregelverket. På den annen side er det heller ingen tvil om at det er flere måter småbedriftene kan organisere seg på for å være med i konkurranser som krever mer kapasitet osv. enn en enkel småbedrift kan tre til med. Ofte er det jo slik at de som har noe å selge, tilpasser seg kundene. Det er sjelden at en forretningsdrivende krever at kunden skal organisere sitt kjøp slik at det passer butikken.

Ikke alle skal reddes, men …

Vi merker oss at det i støttepakkene fra regjeringen i disse koronatider ikke skal regne offentlige midler også på bedrifter som ikke har livets rett. Trolig bør dette gjelder også i «fredstid». Greier man ikke den oppgaven som bys ut, må man enten legge ned eller finne på noe annet.

Når dette er sagt, er de politiske signalene så sterke at det offentlige ikke kan komme utenom å vurdere hensynet til småbedrifter og å få bedre konkurranse når noe skal kjøpes. Vi regner med at alle som har med innkjøp i det offentlige å gjøre – de operative og deres ledere – følger opp dette. Norge er dessuten et lite land, og det skal ikke mye til før en eller annen får monopol innen et segment, og da er besparelsen i den første avtalen spist opp og vel så det i neste.

Bestemmelsen om «del-eller-begrunn» er slik at valg av begrunnelse ikke kan påklages og har ingen rettsvirkning utover at den trolig bør være saklig. Det er en god bestemmelse. Det må være oppdragsgivers ansvar å forvalte sine budsjetter. Så må det i det enkelte tilfelle være en kost-nytte-vurdering eller en spend-analyse bak valg av kontraktsstrategi. Som grunnlag for en slik analyse/vurdering hører innholdet i utredningen fra Oslo Economics og Inventura naturlig med.

Be the first to comment

on "God utredning, men vil den føre til noe?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*