Godværs-regelverk og sorte skyer i horisonten

Anbud365: Godværs-regelverk og sorte skyer i horisontenÅ arbeide grundig med beredskap også på anskaffelsesområdet når sorte skyer trekker opp over verdenshimmelen vil for ettertiden bli betraktet som fremsynt. Uansett hvordan tordenværet blir eller ikke blir, mener Anbud365 (ill.: Andrei Armiagov /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Spenningen i verden er utrygg. Vi har hatt en pandemi – ingen vet når eller om neste kommer. Det beste vi kan gjøre er å være så godt forberedt som mulig. På anskaffelses-området er tiden inne til å lage regelverk som gjør at Forsvaret og andre med beredskapshensyn – under gitt omstendigheter – skal kunne kjøpe varer og tjenester fra leverandører så nær seg som mulig. Ikke minst mat. Det står intet tydelig om dette i Anskaffelsesutvalgets mandat. Her kan et tilleggsmandat være på sin plass. Dagens regelverk er aldri blitt evaluert, utviklet og vurdert med mørke skyer i horisonten. Det er et godværs-regelverk. Nå er tidene annerledes.

Det er for tiden en viss uro blant potetbøndene fordi Forsvaret ikke kjøper fra dem, selv om de visstnok holder til like utenfor den aktuelle leiren. I stedet henter Forsvaret poteter til sine mannskaper langveisfra. Forklaringen er rett og slett at dette er et produkt som ved offentlige kjøp er underlagt anskaffelsesforskriften. Det er ikke et produkt underlagt de reglene Forsvaret kan ta i bruk når det er sikkerhets- eller forsvarsmessige hensyn ute og går. I stedet settes kriterier og innkomne bud evalueres – og da er det trolig den med lavest pris eller samlet sett de beste økonomiske vilkårene som vinner. Potetene utenfor leiren greide av en eller annen grunn ikke å nå helt til topps da konkurransen var ute.

Anbud365 kjenner ikke de konkrete kriteriene som legges til grunn i de ulike offentlige anskaffelser knyttet til kjøp av mat. Heller ikke når det gjelder potetleveransene til Rena leir i Østerdalen. Mindre leverandører kan jo tilgodesees f.eks. gjennom oppdeling av kontrakter. Gjør en oppdragsgiver ikke det, skal jo det begrunnes. Her kan man egentlig velge hva som helst innenfor rimelighetens og fornuftens grenser, ettersom begrunnelsen ikke kan overprøves. Dessuten er det uomtvistelig at jo flere kontrakter å passe på, følge opp, jo flere ressurser krever det.

Kortreiste kjøp og konkurranse

Krav om kortreiste kjøp dukker opp med jevne mellomrom. Vårt inntrykk er at hyppigheten øker. Og det er ikke bare mat det dreier seg om. Vi tror det kanskje er lettere å ramse opp de produkter eller bransjer der slike krav er fraværende. Kravene har mye for seg mange ganger, idet næringsutvikling og bruk av anskaffelsesverktøyet henger sammen. Ideelt heter det jo at ved bruk av konkurranse skjerper man de næringsdrivende til å bli bedre, mer effektive, mer bærekraftige, mer innovative etc.

Kjøp av lokale uten konkurranse, uten konkurranse fra «fremmede» kan være greit for de næringsdrivende som da slipper alt bryet med regelverket og tilbud. Ikke alle opplever regelverket som vennlig og enkelt tilgjengelig. Direkte lokale kjøp er også greit for arbeidsplasser. Taper man anbud, kan arbeidsplasser ryke. Og er vinneren på andre siden av fjellet, er det ikke lett å flytte over til den nye. Kommunene kan også tenke seg å være begeistret. Skatteinntekter, gjerne stabile slike, er høyt verdsatte.

Men former for regler må man ha. Det har man i alle spill. Anbud, ludo, sjakk, parlamentarismen, avvikling av kommunestyre-møter, fotball osv. Å la skjønn alene avgjøre vinneren vil føre galt av sted, bare spør leverandør-markedet! Så kan man gjøre regelverket enklere – i tillegg til kjøp under 100 000 der anskaffelsesregelverket ikke gjelder. Vi får se om Anskaffelsesutvalget som kommer med sine forslag til høsten (første avgivelse), bryter trenden fra alle andre forsøk på å forenkle regelverket, nemlig lyktes bl.a. i å gjøre det enklere for kortreiste leveranser.

Den alvorlige dimensjon

For «potetstriden» i Østerdalen har en dimensjon som langt går ut over behovet for å kjøpe lokalt for å styrke eller vedlikeholde næringer i nærområdet. Det er jo slik de siste årene at verden stadig og gradvis er blitt litt mindre artig sted å være. En av våre naboer i øst har f.eks. funnet ut at det har hensikt i å marsjere inn i et annet land og forsøke å annektere sistnevntes østlige områder. Spenningen i verden er dermed hevet betraktelig og det knyttes bekymring til hvordan dette endre. Nifse scenarier luftes.

I Troms og Finnmark har man den nyss omtalte naboen rett over grensen i øst. Ikke rart at en talsmann fra Forsvaret på et møte i Prosjekt Leverandørutvikling Forsvaret nylig uttalte bekymring for at de må kjøpe varer og tjenester fra andre steder i landet. Jo flere leveringsmeter, jo mer utsatt. I forlengelsen av det: I en krise kan slike lange leveringskjeder lett brytes. I tillegg til forsvarsutstyr er nok mat og klær noe av det aller mest kritiske når beredskapen skal holdes på ønsket og krevet nivå.

Noe for Anskaffelsesutvalget

Dette er en situasjon som det nok kan forventes at Anskaffelsesutvalget nøye gjennomgår. Kjøp under EU-tersklene har vi stor grad styring på. Er det behov for noe over disse tersklene er det intet i veien for å snakke med EU, det gjør man jo gjerne f.eks. når det gjelder tiltak knyttet til kampen mot useriøse. Vi tenker i denne sammenhengen utelukkende på sivile varer og tjenester. Kjøp til rent militære formål er en helt annen historie.

I en kritisk situasjon ville selvfølgelig soldatene i Rena leir kunne holde ut langt lengre dersom potetene kom fra nabobøndene. Slike forsyningslinjer skal det mye til å bryte, da må det være fordi det ikke lenger er noen vits i å ha leiren. Ved kjøp av poteter fra leverandører langt unna er man mye mer utsatt. Og da kan det å kutte forsyningslinjene være effektiv krigføring. For ikke å snakke om beklednings-leveranser fra Mongolia, på tvers over det russiske territoriet.

Bedre føre var …

Noen vi innvende at nå ser Anbud365 spøkelser på høylys dag. Mulig de har rett, men det er et ordtak som heter bedre før enn etter snar. Eller beredskap som det ofte kalles. Og det tar jo tid å endre regler, det går lett år. Og det presenteres scenarier i dag av eksperter på området som tilsier at beredskap er viktigere i dag enn på mange, mange år. Og det behøver slett ikke bare være krigstilstand det er snakk om. For ikke lenge siden hadde vi en pandemi. Da ble en rekke forsyningslinjer utsatt for stress, enn si brudd. Vi fikk noen erfaringer. Og når kommer ente pandemi?

Anskaffelsesregelverket som vi har i dag, er laget og utviklet i en periode da fred og frihet herskete – også fra verdensomspennende pandemier. De som laget og utviklet reglene, slapp å ha dystre baktepper der de satt i sine komiterom. Enten i EU eller her hjemme. Anskaffelsesutvalget er det første forsøket på regelrevisjon under en betydelig spenning i den verdenen regelverket skal virke i. Og utvalget har pandemi-erfaringer å bygge på. Dette er en helt ny situasjon.

Mandatet?

Det står ikke noe eksplisitt i mandatet til utvalget om beredskapshensyn, om ikke det kan kategoriseres under samfunnshensyn – i videre forstand. En forsvarskommisjon har levert klare meldinger om at vi må skjerpe oss, sikkerhetsfaglige råd er kommet og peker i samme retning. Snart kommer en kommisjon som ser på totalforsvaret med sine signaler. Gjetter på at det ikke er at alt ser rosenrødt ut.

Og i en slik situasjon – skulle ikke Forsvaret kunne kjøpe mat, andre varer og tjenester, fra leverandører rett utenfor leiren? Eventuelt andre virksomheter/institusjoner med særskilt beredskapsansvar? Det fortoner seg noe underlig om et anskaffelsesutvalg som er i gang med et revisjonsarbeid, ikke kikker innom slike problemstillinger. Kan ikke mandatet tolkes at det er gitt mulighet for denne typen vurderinger, er et tilleggsmandat slett ikke uvanlig. Kanskje kan det gjøres så enkelt at Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser under visse forhold og på visse vilkår kan utvides til å omfatte en del beredskapsprodukter som i fredeligere tider sorterer under anskaffelsesforskriften?

Sorte skyer i horisonten

Mange spørsmål må selvsagt drøftes før man får frem en bærekraftig løsning. Kanskje finnes det allerede lovverk som åpner for unntak gode nok til at adgangen lokale anskaffelser under gitt omstendigheter kan utvides. Og det er ikke sagt at det haster. Det er snakk om beredskap. Å det er å ha et regelverk klart som gjør at Forsvaret og andre med beredskapsansvar kan kjøpe slik at forsyningslinjene blir kortest mulig i tilfelle krise, krig, kaos eller pandemi. Å arbeide grundig med slikt når sorte skyer trekker opp over verdenshimmelen vil for ettertiden bli betraktet som fremsynt. Uansett hvordan tordenværet blir eller ikke blir.

Bli den første til å kommentere på "Godværs-regelverk og sorte skyer i horisonten"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.