(En Anbud365-kommentar) Melding til klima- og miljøminister Ola Elvestuen: Press på for å gi offentlige innkjøpere anledning til å skaffe seg mer kompetanse, flere ressurser og grundige, fryktløse ledere som tar kalkulert risiko. Det er oppskriften på hvordan offentlige innkjøpere kan bidra enda sterkere i å få fart på den grønne omstillingen. Aller mest sentralt er det selvsagt å endre ledelseskulturen i det offentlige. Det er en risiko å prøve nye ting og retninger, noe kan gå galt. Men et ærlig forsøk må ikke straffe seg.
Det er ikke få spaltemeter som er benyttet i beskrivelsen av hvor viktig den grønne omstillingen er. Kanskje er det heller for lite enn for mye. En EY-rapport på klima- og miljøministerens bord konkluderer med at farten i den grønne omstillingen på langt nær er god nok. Og «god nok» handler om klimamål, satte og dokumenterte. Alvoret i rapportens konklusjon bør mane til konkrete vurderinger av hva som bør gjøres bedre og mer effektivt.
Offentlige anskaffelser er en del av bildet. Et verktøy for å nå klima- og miljømål. Rapporten har gjennomgått 11 bransjers såkalte veikart og funnet flere eksempler på at offentlige anbudskrav anses som viktig og etterlyses i forbindelse med bransjenes bidrag til omstillingen. Så har rapportforfatterne også sett på myndighetenes respons på de ulike bransjekravene til offentlige anskaffelser. Med unntak av noen få, egentlig kanskje bare en, er konklusjonen at rett nok er Difi i gang med veiledning, men: «For ytterligere effekt er det behov for et kompetanseløft for innkjøpere slik at veiledningen tas i bruk i en større andel anskaffelser. Utrulling av kompetanse og verktøy for offentlige innkjøpere er fortsatt i startfasen».
Innenriks sjøfart
Bransjen vi tok oss den frihet å frita fra den alminnelige omtalen i rapporten er innenriks sjøfart. Stille miljøkrav i offentlige innkjøp for å skape markeder for grønn teknologi, særlig innen ferge og hurtigbåtsektoren, er bransjens ønskemål og rapportens konklusjon hva gjelder myndighetsrespons: «Offentlige oppdragsgivere har stilt miljøkrav i anskaffelser av ferger og hurtigbåter, med god effekt. Stadig flere strekninger dekkes av nullutslippsferger. I tillegg har Statens Vegvesen bestilt en hydrogenferge, med planlagt drift i 2021. Revidert Nasjonalbudsjett 2019 bevilget NOK 25 mill. til utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for hurtigbåter.»
Dette dreier seg om kompetanse, risiko, innovasjon og ledelse i og fra offentlige virksomheter. Noen oppdragsgivere er store og representerer store og interessant markeder for bedriftene. Typisk eksempel er de store offentlige byggherrene. For å kapre de viktige kontraktene her, må man «hoppe» slik oppdragsgiverne ber om – riktignok innenfor rammen av en fornuftig dialog. Men man kan være garantert at man i næringslivet vil ha langsiktighet, forutsigbarhet og gode (tidvis mange) kontrakter. Da er man interessert og villig til å strekke seg langt.
Ingen ny opplevelse
Denne mekanismen er ingen ny opplevelse. Den har vært der siden noen begynte å tenke på at det kan være spennende å lage noe og selge det. Nå rapporterer Nasjonal program for leverandørutvikling om flere og flere oppdragsgivere som på en aller annen måte går sammen om innovative anskaffelser. Man skaper marked, som er interessant for potensielle leverandører. Da slår atferden fra avsnittet ovenfor gjennom. Å lage løsning for en enkelt kommune eller etat kan kost mer enn det smaker, dersom det ikke er et større marked.
Med andre ord – stiller tilstrekkelig mange oppdragsgivere gode og fremtidsrettede klima- og miljøkrav, blir det fart i den grønne omstillingen. Da preges næringslivet av «grønne» varer og tjenester.
De rette forutsetningene
Nå er det ikke offentlige innkjøpers skyld alene at den grønne omstillingen går sent, men ved å skape de rette forutsetningene for å stille de rette kravene kan de bidra svært positiv. I Norge har måten man kjøper inn på og med, oppdragende effekt på næringslivet. Og er man i gang, er leveransekjedene gjerne slik at man kommer inn i en god sirkel.
Nøkkelen sitter toppledelsen i virksomheten på. Det er fortsatt ikke slik at alle med liv og lyst satser på å gi innkjøperne hos seg rom til å gjøre en god jobb for den grønne omstillingen. Få ressurser gjør det vanskelig å gi seg inn i anskaffelser med strategisk preg.
Topplederne
Et annet spørsmål er om alle offentlige toppledere stimulerer til og gir ryggdekning for kompetansesugete blant innkjøperne. Noen historier, riktignok litt tilbake i tid, tyder ikke på at alle er med. Og vi minnes også en underlig disposisjon fra regjeringen i sin tid når det gjelder tilskudd til Difis arbeid med miljø-veiledninger. Disposisjonen førte til at arbeidet med kompetanse i forbindelse med den grønne omstillingen i en periode ble hemmet.
Mest av alt er kulturen i det offentlige tidvis til hinder for innovasjon og grønn omstilling. Det er risikofrykten. Å ta risiko kan føre til at man bommer, man prøvet, men feilet. Frykten for at dette bidrar til å ramme karriere sammen med at alle som følger med i mediene, elsker å lese og høre om andres feil, kan selvsagt være drepende for de fleste lederne. Det skilles ikke mellom de som ærlig og velbegrunnet prøvet med en ny retning og de som mer eller mindre tok en sjanse. Det siste i kombinasjon med ikke god nok kompetanse, ikke tilstrekkelige ressurser og mindre god oppfølging av kontraktene, er ingen vinnerblanding. Å endre dette, som statsråd Røe Isaksen er inne på, er svært viktig, men ganske vanskelig.
Bli den første til å kommentere på "Grep som kan bidra til økt fart i den grønne omstillingen"