Kompetanse, kompetanse, kompetanse

(En Anbud365-kommentar) La den nasjonale terskelverdien få hvile der den er – på en betingelse: At vi ser en historisk satsing på kompetanseheving innenfor det offentliges anskaffelser først og fremst fra regjeringens, men også fra kommunenes side. Det trengs penger og «skal»-forventninger. Samtidig trengs en forankring og en forståelse for behovet for å styrke de samfunnsviktige hensynene som taper i konkurransen med de samfunnsøkonomiske gevinstene som hevingen av den nasjonale terskelverdien har medført. Kraftfull innsats på kompetansesiden er veien å gå.

I evalueringsrapporten kan vi lese at hevingen av nasjonal terskelverdi 1. januar 2017 har spart oppdragsgivere og leverandører for transaksjonskostnader i størrelsesordenen 145 til 215 mill årlig. Dette skyldes i hovedsak mindre tidsbruk hos oppdragsgiver, og at det leveres noe færre tilbud i gjennomsnitt for anskaffelser som ikke kunngjøres.  Det som skjedde var jo at daværende regjering, til (nesten) alles overraskelse, slo til og løftet den nasjonale terskelverdien fra 500 000 til 1,1, senere 1,3 mill – identisk med EU/EØS-terskelverdien.

En betydelig effektiviseringsgevinst m.a.o. Leverandører og oppdragsgivere har kunnet drive med noe annet enn skjemaer og regelrytteri. Men de som har evaluert hevingen av den nasjonale terskelverdien, fremfører også et annet budskap: Hvis tillit til offentlig sektor, innovasjon, utvikling av leverandørmarkedet og et mer komplisert anskaffelsesregelverk vektes høyere enn økte netto kostnader, kan det tale for å velge reduksjon av nasjonal terskelverdi og en innføring av forenklet kunngjøringsplikt. Men å ta hensyn til disse forholdene er altså mindre lønnsomt. Samfunnsøkonomisk.

Kompetanseløft

Så får vi se hva regjeringen foretar seg. Foreløpig er ikke videre prosess der helt avklart. Men evalueringsrapporten har med seg en serie tiltak som kan kompensere for redusert nasjonal terskelverdi og forenklet kunngjøringsplikt. Sentralt står kompetanseløft.

Foreløpig har bare Virke stukket hodet frem og kommentert rapporten. De er rimelig fornøyde med konklusjonen. KS vil trolig puste lettet ut – det blir ikke lavere terskelverdi og en ny kunngjøringsplikt. Fra NHO er det taust. Deres «Lille Doffin», les forenklet kunngjøringsplikt, har grunnstøtt, og alle skremsler om korrupsjon og kameraderi på grunn av høy terskelverdi, er ikke hørt. Om ikke slikt er noe av det som skjuler seg bak rapportens ord om «tillit til offentlig sektor». En svensk rapport nylig forteller at åtte av ti rettssaker om korrupsjon der i landet i fjor gjaldt forhold der en privat tilbød og en offentlig tok imot bestikkelser. Og under den nasjonale terskelverdi er det lite tilsyn og kontroll utover kommunerevisjonene og mediene.

Frivillige kunngjøringer

Det er positivt å notere seg at mange offentlige oppdragsgivere benytter seg av mulighetene til frivillige kunngjøringer av oppdrag under den nasjonale terskelverdien. Man ønsker konkurranse, flere tilbud og satser på åpenhet. Trenden har vist seg konstant over flere år. Anbud365 legger i vurderingen stor vekt på nettopp dette.

Imidlertid er det tankevekkende at de som har evaluert hevingen av den nasjonale terskelverdien, peker på en del forhold som kunne være bedre ivaretatt dersom nasjonal terskelverdi ble senket – og dersom forenklet kunngjøringsplikt ble innført. Noen kan hevde at pengene her har veiet mer enn hensynet til grunnleggende faktorer som tillit, behovet for innovasjon, utvikling av leverandørmarkedene og det at anskaffelsesregelverket anses som komplisert. Tanken ledes hen til påstander om at samfunnshensyn taper i kampen mot kroner.

Hoppe over samfunnshensyn?

I regelverket er det en paragraf (lovens §5) som i «skal»-form ber offentlige oppdragsgivere ta med krav om miljø, klima, menneskerettigheter mv. Undersøkelser viser at dette ikke er så helt enkelt å få til, og må nok sortere under at regelverket for mange synes å være heller komplisert. Hopper man over dette, blir det jo enklere. Da det heller er lite kontroll og tilsyn av anskaffelser under den nasjonale terskelverdien, representerer jo dette heller ingen særlig fare for å bli straffet. Heller ikke blir behovet for å skaffe den nødvendige kompetanse så akutt.

De samme betraktningene kan gjøres for innovasjon. Og for utvikling av leverandørmarkedet. I begge tilfeller foregår det imidlertid aktivitet med sikte på spredning av det gode budskap. Nasjonalt program for leverandørutvikling er en viktig frontrunner, mange lokale næringsforeninger tar sin oppgave alvorlig og gir seminarer og kurs i regelverket for leverandører.

Iboende menneskelige svakheter

Når det gjelder dette med utilbørlig menneskelig svikt, m.a. bestikkelser, korruptiv atferd mm., er dette jo en del av vår iboende menneskelige svakhet. Dessverre. Fristelsen i kampens hete går ut over opptuktelsen, heter det. Vi skulle gjerne sett årlige oversikter også i Norge over rettssaker som har dreid seg om slike fenomener, a la hva man har i Sverige. Det kunne gitt oss en pekepinn om hvor fremherskende dette fenomenet er. Ikke det at vi tror det har særlig sammenheng med nivå på den nasjonale terskelverdien, objektivt sett, men gjentar man en påstand tilstrekkelig mange ganger, utvikler den seg jo lett til sannheter. Og i vårt tilfelle til mindre tillit til det offentlige. Ellers har jo de korruptivt pregede sakene som har vært fremme i mediene, i flere tilfelle dreiet seg om anskaffelser skyhøyt over den nasjonale terskelverdien.

Anbud365 mener at de hensynene som taper i kampen mot samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til dagens nasjonale terskelverdier, er svært viktige, tungtveiende sider ved at man i det hele tatt har regler for det offentliges anskaffelser. At hevingen av denne terskelverdien har ført til besparelser gleder oss, og at forenkling er av det gode tror vi på. Likeledes ser vi at kommunerevisjonene rundt omkring gjør sin jobb, at mediene avdekker såkalte «skandaler» landet rundt. Det er godt tilsyn. At også svært store statlige virksomheter tidvis er ute å kjøre med hensyn til regelverket, ryster oss i grunnvollene. Det er vanskelig å ta inn over seg.

Leverandører i sorgmodus

Tidvis roper leverandører om hvor ille alt er når det offentlige kjøper. Kofa-saker viser at de tidvis har rett. Det betyr at tilfanget av kompetanse er økende. På den annen side vil enhver tilbyder som taper en kamp om et oppdrag, være i sorgmodus en tid etterpå, og gjerne rope ut i det lokale mediet at makan til svikt hos oppdragsgiver, finnes ikke. At det går an! Men dette teller ikke nødvendigvis i regnestykket som skal gjøres opp om reglene er kompliserte eller ei.

Stikkordet er kompetanse. Mer og mer kompetanse, bedre og bedre. I Sverige får Upphandligsmyndigheten nå 15 mill ekstra for å starte en storsatsing på å vri offentlige anskaffelser i retning av sirkulær økonomi. Kompetanse, veiledning, maler etc. er på programmet. Så får vi se hva regjeringen her hjemme gjør med evalueringsrapporten og den nasjonale terskelverdien. Bordet er dekket for et historisk kompetanseløft.