Om å kjenne sin besøkelsestid

Anbud365: Om å kjenne sin besøkelsestidDet vil være avgjørende for offentlige oppdragsgivere å sette seg inn i både mulighetene og begrensningene og ikke minst utfordringene og risikoene ved å ta i bruk KI i offentlige anskaffelser, slik det er med bruk av all ny teknologi. Bruk av kunstig intelligens utelukker ikke bruk av menneskelig intelligens, skriver artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Anbud365: Om å kjenne sin besøkelsestid

Kunstig intelligens (KI) har erobret offentlige anskaffelser og vil ha stor betydning for så vel utøvelsen som gjennomføringsevnen til offentlige oppdragsgivere. KI er en samlebetegnelse for teknologier som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens, som for eksempel å gjenkjenne mønstre, tolke språk, lære av data, oppnå ny innsikt gjennom analyser av data og ta beslutninger betydelig raskere og ofte mer presist enn hva mennesker er i stand til. KI er også kalt disruptiv teknologi som betyr omvelting, ofte i retning av nyskapende og brå endring av teknologi, samfunn eller lignende. Disruptiv teknologi blir gjerne brukt om teknologi som står for et brudd snarere enn en videreutvikling av gårsdagens teknologi. Tilgjengelighet på data er en forutsetning for å utvikle og bruke KI, fordi data er grunnlaget for å trene og forbedre de ulike KI-modellene.

Offentlige anskaffelser utgjør en betydelig del av den norske økonomien, og har stor betydning for samfunnsutviklingen, miljøet og innovasjonen i offentlig sektor og i næringslivet, jfr. Stortingsmelding 22 Data som ressurs. IKT-Norges administrerende direktør Øyvind uttalte på en konferanse 1. november 2022: «Anskaffelser er den viktigste økonomiske motoren i Norge for digitalisering av det offentlige, drive innovasjon i næringslivet, få gjennomført det grønne skifte, og styrke Norges sikkerhet og beredskap.»

Spørsmålet er om offentlig sektor generelt og offentlige anskaffelser spesielt kjenner sin besøkelsestid i den svært spennende og utfordrende tiden vi opplever. Som eksempel kan nevnes at HELFO som er Helsedirektoratets ytre etat og som årlig forvalter ca. 42 milliarder kroner. HELFO bruker avanserte analyser av data for å avdekke hvor det er høy risiko for økonomisk misbruk av fellesskapets midler som HELFO forvalter. Det andre eksempelet er enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM som benytter strategiske analyser av mistenkelige forhold som rapporteres inn. Politiet anvender EFEs analyser, i sin tur, i de aktuelle etterforskingene.

Verdiskaping kommer ikke av seg selv

Å kjenne sin besøkelsestid for offentlige oppdragsgivere betyr først og fremst å gripe mulighetene til verdiskaping som den nye teknologien basert på kvalitetsriktige data gir. Holdningen «vente å se» kan i ytterste konsekvens bety tapte muligheter i form av mangelfull verdiskaping ved at anskaffelsesområdet forvitrer. Det kan gi tapte muligheter for å forbedre egen gjennomføringsevne. Tapte muligheter med å avsløre uetisk adferd, grønnvasking, arbeidslivskriminalitet og i verste fall avdekke økonomisk svindel og korrupsjon. Politiske myndigheter varsler en storsatsning på innovasjon, ikke minst innenfor helseteknologi og tidenes opprusting av forsvaret. Det kan bety at den offentlige innkjøpsandelen nærmer seg 1000 milliarder kroner, i løpet av kort tid, i kjøp av varere og tjenester hvert eneste år. Det stiller tilsvarende krav til offentlige oppdragsgivere i form av ansvarlighet, integritet og åpenhet i forvaltningen av samfunnets ressurser.

Kunstig intelligens som forbedringsfaktor

Kunstig intelligens og tilgjengelighet på kvalitetsriktige data kan bidra til å forbedre og effektivisere offentlige anskaffelser på flere måter:

  • KI kan analysere store mengder data fra ulike kilder opptil 2000 ganger raskere enn et menneske. Det kan være snakk om anskaffelsesdokumenter, kontrakter, fakturaer, leverandørregistre, markedsoversikter og brukeranmeldelser. Dette kan gi økt og verdifull innsikt i egen anskaffelsespraksis, markedssituasjonen, leverandørytelser, risikoer og mulighetene for å drive kontinuerlig forbedring.
  • KI kan støtte offentlige oppdragsgivere i å utforme anskaffelsesstrategier, kategoristrategier, kravspesifikasjoner, evalueringskriterier og kontraktsvilkår, ved å foreslå relevante alternativer, løsninger og beste praksis basert på data og erfaringer fra tidligere anskaffelser. Beste praksis utvikles gjennom tre kilder; en forskningsbasert, erfaringsbasert  og ikke minst en brukerbasert praksis
  • KI kan automatisere og forenkle en rekke administrative oppgaver, som å sjekke leverandørkvalifikasjoner, sammenligne tilbud, etablere kontrakter og sikre kvaliteten i konkurransedokumentene, overvåke leveranser, håndtere fakturering og rapportering, og identifisere avvik og mislighold. Dermed kan oppdragsgiveres viktigste og ofte knappe ressurs, tid frigjøres til bruk av menneskelig intelligens der den viser seg på sitt beste
  • KI kan bidra til å øke konkurranse, innovasjon og bærekraft i offentlige anskaffelser, ved å identifisere mulige leverandører, spesielt små og mellomstore bedrifter, oppstartsselskaper og sosiale entreprenører, som kan tilby nye og bedre løsninger som oppfyller offentlige behov og mål. Det krever imidlertid at oppdragsgivere aktivt søker mye muligheter som nye og innovative leverandører kan bringe til anskaffelsesområdet
  • KI kan forbedre dialogen og samarbeidet mellom behovshavere og innkjøpere og mellom oppdragsgivere og leverandører, ved å legge til rette for kommunikasjon, tilbakemelding, læring og kunnskapsdeling gjennom digitale plattformer og egnede verktøy
  • Digitalisering generelt og kruk av KI spesielt, vil kunne bety uante muligheter når det gjelder bruk av tid og ikke minst å øke gjennomføringsevnen til offentlige oppdragsgivere. En urovekkende markedssituasjon ved at leverandørmarkedet ikke forstår verdien i å tilby nye og effektive digitale løsninger til offentlig sektor, kan forsinke imidlertid utviklingen. Offentlige oppdragsgivere på sin side må i større grad etterspørre nye løsninger når det forberedes konkurranser innenfor konkurransegjennomføring, kontraktsoppfølging og innkjøpsanalyser. Blåkopi av gårsdagens løsninger vil ikke gi svar på morgensdagens utfordringer.

Oppdragsgivere må bevisstgjøres konsekvensene ved feil og ukritisk bruk

KI og tilgjengelighet på data kan også medføre noen utfordringer og risikoer for offentlige anskaffelser, som må håndteres på en ansvarlig og etisk måte. Bruk av KI kan være vanskelig å forstå, forklare og kontrollere, spesielt når den er basert på komplekse og selvlærende algoritmer, som kan produsere uventede, skjeve eller feilaktige resultater, som kan påvirke anskaffelsesprosessen og utfallet av konkurransen.

Videre kan bruk av KI kan utfordre personvernet, sikkerheten og integriteten til dataene som brukes og som frembringes gjennom offentlige anskaffelser. Dette er spesielt viktig når dataene inneholder sensitiv eller konfidensiell informasjon. Det kan også endre maktbalansen, ansvarsfordelingen og kompetansebehovet i offentlige anskaffelser, ved å gi større innflytelse til KI-utviklere, leverandører og kanskje brukere nå rollen til involvering reduseres for oppdragsgivere og anskaffelsesrådgivere. Det kan igjen påvirke tilliten, legitimiteten og kvaliteten i anskaffelsene. Det vil derfor være viktig å håndtere kunstig intelligens med varsomhet, spesielt i en fase vi befinner oss i nå, hvor bruken av teknologien er relativt ny.  

KI kan til slutt påvirke konkurransen, innovasjonen og bærekraften i offentlige anskaffelser, ved å favorisere bestemte leverandører, løsninger eller kriterier. Det kan føre til en uønsket markedskonsentrasjon, låsing og/eller utestenging, og dermed hindre mangfold, tilpasning og utvikling. KI kan ved ubevisst og feil bruk skape etiske dilemmaer og konflikter i offentlige anskaffelser, ved å utfordre grunnleggende verdier, prinsipper og normer, som rettferdighet, likebehandling, åpenhet, integritet og ansvarlighet. Noe som igjen kan påvirke offentlige interesser, rettigheter og ikke minst plikter.

Kunstig intelligens er kommet for å bli – hva bør skje?

  1. Digitaliseringsdirektoratet, Digdir og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ må håndheve at data kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig for bruk av KI, slik at analyser kan gjennomføres for Anskaffelses-Norge og føre til nødvendige forbedringer.
  2. DFØ må fortsette å fremme innovasjonsvirkemiddelet som kan realisere innovative og fleksible løsninger til fordel for gårsdagens løsninger som kun var opptatt av inntjening og svært begrenset grad av innovasjon.
  3. DFØ og Digdir bør gå i dialog med markedet for å utvide mulighetsrommet for innovative løsninger  for sårt tiltrengt digitalisering av anskaffelsesområdet.
  4. DFØ må fortsette å bruke både tid og ressurser på Anskaffelsesundersøkelsen og ikke minst gjennomføre analyser for viktige forbedringsområder. Analysene bør bl.a. føre til en handlingsplan for effektiv og ansvarlig bruk av ny teknologi på kort og lang sikt.

Når DFØ har lagt frem resultatene av årets Anskaffelsesundersøkelse er det god grunn til å tro at bruk av ny teknologi kan bety sårt tiltrengt frigjøring av knapper ressurser som tid, kapasitet og kompetanse, slik at forbedringspotensialet som kommer frem i anskaffelsesundersøkelsen kan virkeliggjøres. Digdir og Standard Norge har utviklet både råd, retningslinjer og standarder når det gjelder bruk av kunstig intelligens.

DFØ har vektlagt bruken av ulike anskaffelsesanalyser for å gi kontinuerlig forbedringer. Det vil derfor være avgjørende for offentlige oppdragsgivere å sette seg inn i både mulighetene og begrensningene og ikke minst utfordringene og risikoene ved å ta i bruk KI i offentlige anskaffelser, slik det er med bruk av all ny teknologi. Bruk av kunstig intelligens utelukker ikke bruk av menneskelig intelligens.

Bli den første til å kommentere på "Om å kjenne sin besøkelsestid"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.