• Leverandører
  •  

Redd for å satse på innovasjon? Hjelp underveis!

Anbud365: Redd for å satse på innovasjon? Hjelp underveis!Hadde vært greit å se hvordan andre har gjort dette? Et prosjekt i regi av Norsk Vann kan være verd å vente på for dem som gjerne skulle/burde gjort innovative anskaffelser, men frykter risikoen.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Å bruke stadig ny kunnskap til å finne løsninger på offentlige utfordringer gjennom markedet er kjernen i innovative anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling har levert og leverer nyttige og viktige bidrag til slike anskaffelser. Men tro om ikke en katalog med konkrete eksempler over muligheter og barrierer for innovasjon kan være et verdifullt supplement. For de mange mindre kommuner og etater. Så kan de se hva andre har gjort. Det pleier å dempe risikofrykten. Norsk Vann er på vei med et godt bidrag her.

Anbud365 hadde i uken omtale av et prosjekt i regi av Norsk Vann, som er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen eies av bl.a. av norske kommuner og kommunalt eide selskaper. Prosjektet heter «Anskaffelser i vannbransjen – muligheter og barrierer for innovasjon (og/eller bærekraft)» og skal avgi rapport neste år.

Et formål med prosjektet er å rette søkelyset mot de muligheter for innovasjon som ligger i mer «ordinære» anskaffelser. Begrepet innovasjon kan utvides til også å omfatte nytenkning og nyskaping, i den grad dette ikke er begreper for det samme. Tenke nytt og annerledes, men likevel riktig, er vel en grei oppsummering. Dermed bringer man innovative anskaffelser ned på et mer jordnært plan. Det kan ha noe for seg.

Må investere 280 mrd

Norge er et hav av små og mindre etater og kommuner. Det er anslått, ifølge Norsk Vann, at ca. 280 milliarder må investeres i offentlig eide vann- og avløpsanlegg innen 2040. Det betyr at det må løsninger til – noen ganger i fellesskap med nabokommune(r). Norgeskartet viser tydelig at samme løsning ikke går overalt. Tilpasninger eller nytenkning, nyskapning e.l. må til.  Det samme gjelder andre tekniske innretninger med behov for oppgradering.

Så hva kan markedet tilby en kommune som eksempelvis består av mange, mange øyer i tillegg til fastland? Eller der avstandene er store. NoDig som i Oslo? Knapt. Men kanskje en videreutvikling, tilpasning.

Metode å bruke

Det er da vi snakker om kreativitet, nyskaping, nytenking, innovasjon. Neppe stort og nasjonalt som Nasjonalt program for leverandørutvikling bistår med, men derimot den metoden som dette programmet har utviklet. Den er nemlig ikke problematisk for noen – dialog med markedet i forkant, så funksjonskrav i stedet for detaljerte beskrivelser. På anskaffelser.no er det dessuten veiledninger å finne.

Men også bruk av denne metoden krever kompetanse, dels – selvsagt – på anskaffelsesregelverket, dels på det tekniske. Man skal stille rette spørsmål til markedet, man skal finne markedet, ikke minst – et marked som har kompetanse til å svare på de funksjonskrav som kommer. Og man skal evaluere løsninger, ikke om detaljkravene er svart såpass ut at man bare kan krysse av. Den kompetansen – hverken når det gjelder anskaffelsesregelverket eller det tekniske – er vi ikke sikker på uten videre finnes overalt. I flere tilfeller er kommuner sammen i innkjøpsamarbeider. Der er nok kompetansen ok, og der er nok et større marked interessert, fordi kundene er flere.

Kompetanse og risiko

Så kan man selvsagt løse utfordringene i egenregi. Utfra et sysselsettingsperspektiv kan det trolig ha noe for seg noen steder, men faren for å ta i bruk avlegs løsninger for å dekke framtidens behov, kan da være større – alt avhengig av hva kommunen har satset på mht kompetanseløft. Jakten på det siste er større hos en markedsaktør, da konkurransen tvinger til å være på høyden.

Men så er det dette med risiko. Det kan gå galt. Aldeles galt når man prøver deg med noe nytt og uprøvd. Det gjelder ikke bare IKT. Det er en psykisk og faktisk barriere. Tør vi gå utenfor den brede sti, utenfor allfarveien? Er det noen vits, egentlig?

Inn med tyngde

Det er her prosjektet til Norsk Vann kommer inn med tyngde. Det skal studere/samle erfaring fra et antall innovasjonsvennlige anskaffelser som nylig er gjennomført/skal gjennomføres i prosjektperioden, både for å vise de gode eksemplene, men også for å kartlegge hva som fremmer nytekning/innovasjon og bærekraft og hva som er barrierene. Prosjektet skal sammenstille og vurdere ulike prosedyrer og metoder innen offentlige anskaffelser som kan være egnet for å stimulere til innovasjon og utvikling/etablering av bærekraftige løsninger på vann- og avløpsområdet.

Mange hevder at norsk vannbransje har lett for å gjenbruke gårsdagens teknologi og at det ofte ikke er de mest bærekraftige løsningene som velges i typiske anskaffelser på vann- og avløpsområdet, skriver Norsk Vann i sin presentasjon av prosjektet. Bransjen er nok ikke alene om det. Å velge noe trygt og gjennomprøvet kan synes risikofritt.

«Hverdagsinnovative anskaffelser»

Samtidig er det av stor og bred betydning i seg selv å utfordre markedet. Mye ny kompetanse kommer ut fra de høyere utdanningsinstitusjonene, den skal brukes til nytte for innbyggere. En katalog med konkrete eksempler over muligheter og barrierer for innovasjon kan være et utmerket supplement til Nasjonalt program for leverandørutvikling – i kommuner og mindre etater der det kanskje synes noe pretensiøst å engasjere et «Oslo-miljø» til å bistå med innovative anskaffelser. Da kan man heller ta lærdom fra andre «likesinnede» med samme ressurser og liknende beliggenhet –  og bake det inn i «hverdagsinnovative anskaffelser».

Be the first to comment

on "Redd for å satse på innovasjon? Hjelp underveis!"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*