• Leverandører

Urolig for hva politikerne kan finne på med «del-eller begrunn»-prinsippet

Anbud365: Urolig for hva politikerne kan finne på med «del-eller begrunn»-prinsippetÅ skaffe seg mer kunnskap om offentlige anskaffelser er på høy tid og en bra ting. Derfor er vi tilhenger av å utrede sider ved «del-eller-begrunn»-prinsippet. Men det må ikke føre til at næringsminister Iselin Nybø formaliserer bestemte kriterier for hva en begrunnelse i «del-eller-begrunn»-prinsippet skal inneholde. Politiske signaler om noe slikt er bekymringsfullt nok (foto: Marte Garmann).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Praktisering av og erfaringer med «del og begrunn»-prinsippet skal utredes. Det er bra, kunnskap innenfor offentlige anskaffelser er en mangelvare. Uroen gjelder hva regjering og storting kan finne på i kjølvannet av utredningen. SMB-ene er jo mange politikeres «baby» for tiden. Det er ikke samfunnsansvar å ta vare på bestemte bedriftsgrupper. Er det ikke markedsmuligheter, må næringsdrivende enten legge ned eller finne på noe annet. Flere tilbud og bedre konkurranse finnes det andre veier til.

I forskriften heter det (§19-4, Del III): «(2) Dersom oppdragsgiveren ikke deler opp anskaffelsen i delkontrakter, skal han gi en kort begrunnelse for dette i anskaffelsesdokumentene eller i anskaffelsesprotokollen. Begrunnelsen kan ikke overprøves». Oppdragsgiveren kan velge å dele opp kontrakten.

De markedsmessige konsekvensene av dette «del eller begrunn»-prinsippet skal nå utredes. Nærings- og fiskeridepartementet skriver i oppdragsbeskrivelsen at de har lite kunnskap om oppdragsgiverne faktisk gjennomfører en slik vurdering, og om de gir gode og forståelige begrunnelser, dersom de velger å ikke dele opp kontrakten. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser store kontrakter kan ha på markedet, herunder påvirkningen dette har på små og mellomstore bedrifters deltakelse og konkurransesituasjonen ellers.

Interesseorganisasjonene lyktes

Det er særlig tre bransjer utredningen skal ta for seg: Hotell, anlegg og storhusholdning. Begrunnelsen for utredningen ligger bl.a. i hensynet til konkurransen, navnlig få flere mindre bedrifter med. NHO og Maskinentreprenørenes Forbund har her tatt vel vare på sine mindre medlemsbedrifter og lyktes i å presse frem en slik utredning. Men rett skal være rett – på noen områder er konkurransen målt i form av antall tilbud marginal. Interessant er det at utredningen ikke skal se på IKT- og konsulentmarkedet. Det kan tyde på at intensjonen med utredningen har lite med innovasjon å gjøre.

For noen år siden reiste representanter for daværende regjering rundt i Europa og fristet anleggsbransjen der med at Norge sto foran store prosjekter og kunne betale for seg. Flere giganter har nappet, og vi ser anleggsprosjekter for en rekke milliardprosjekter som gjør selv store, norske entreprenører til mellomstore bedrifter. En slags ris til egen bak, med andre ord. Også begrensningen med ikke mer enn to ledd underleverandører begrenser markedet for f.eks. maskinentreprenører med en eller to maskiner.

Bekymringsfulle politiske signaler

På hotellsiden er det særlig NHO som er i farten. Noen særlig aktive medlemmer har engasjert den store og innflytelsesrike organisasjonen. Og nådd frem. Ute blant offentlige oppdragsgivere er det bekymringsfullt med politiske signaler som kan tyde på at det ligger mer i den siterte paragrafen enn som så. Det er det selvfølgelig ikke.

Så kan man si at det er en form for samfunnsansvar å fremme en spesiell næringsstruktur, og av det kan følge en spesiell omsorg for de små og mellomstore bedriftene. Det fører igjen til at kostnadene knyttet til en anskaffelse dermed blir høyere, eksempelvis i form av transaksjonskostnader, spesielt i evaluerings- og kontraktsoppfølgingsfasen. Ingen tiltrekkende kurs.

Kan ikke overprøves

Kravet i forskriften er bare en begrunnelse dersom en stor kontrakt ikke deles opp. Begrunnelsen kan ikke overprøves. Det betyr at Kofa og domstolene her støter på et innkjøpsfaglig skjønn, og at det bare er saklighet og de grunnleggende prinsippene som ikke må trampes på. Utover det burde offentlige oppdragsgivere bare tenke på det som er regelverkets hovedanliggende, en effektiv håndtering av fellesskapets midler.

Det er kommet en svensk utredning i regi av Konkurrensverket som angir noen veier til å få flere tilbud i konkurransene. I den utredningen er det vanskelig å finne anbefalinger i retning av å etterkomme næringsorganisasjoners press på vegne av medlemmer. Dette presset er jo for øvrig politisk. Små og mellomstore bedrifter dekker for tiden mange politikeres omsorgsbehov, uten at den enkelte politikere i og for seg vet hva det vil si å væren liten aktør i et marked. Det er tvilsomt om et slikt omsorgsbehov bør dekkes ved å legge et mer formelt press på oppdragsgivere til å ta kostnadene ved å ta spesielt hensyn denne bedriftsgruppen.

Omstilling og status quo

Det er en regel i næringslivet at dersom det ikke er marked for deg, må du enten legge ned eller finne på noe annet. Selv om det er aldri så ille. Regjeringen ønsker også det. De kaller det omstilling. Men tunge næringsinteresser ønsker at markedet og behovet skal vris til fordel for egne medlemmer. En form for status quo. Naturligvis, det er deres jobb å jobbe for dem som betaler lønnen. Spørsmålet er så hva utredningen fører til. Vi er tilhenger av utredningen, som imidlertid ikke er satt bort til – relativt sett – små og mellomstore konsulentfirmaer. Utrederne er nærmest for gjengangere å regne. Behovet for mer kunnskap innenfor offentlige anskaffelser er påtakelig, så et hurra for alle initiativ som kan bedre denne sørgelige tilstanden. Vår uro knytter seg til hva regjering og storting kan finne på å bruke utredningen til. Samfunnsansvar er viktig, men hensyn til klager fra næringsinteresser er neppe i den kategorien. Og det fins andre måter å skaffe seg økt konkurranse om oppdragene.

Be the first to comment

on "Urolig for hva politikerne kan finne på med «del-eller begrunn»-prinsippet"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*