Vet vi om alle kravene i en anskaffelse virker?

(En Anbud365-kommentar) Fører det jeg gjør, til resultater i pakt med forventningene? Spørsmålet er gjennomgående relevant i arbeidslivet, ikke minst for alle de som steller med offentlige innkjøp og må stille en serie krav som gjelder samfunnsansvar. De må ha troen på, og kunne se dokumentert, at strevet virker – i hvert fall de som drivere god oppfølging av egne kontrakter. På noen områder er dette nok å kreve for mye, men på noen er det høyst relevant. Mange enkelthistorier verserer, riktignok, og leverandørene er i full gang med å grønnvaske seg og sitt. Det må bli mer enn en omdømme-sak, en form for premie man kan henge på veggen. Systematisk tilbakemelding av effektene savnes.

Statskontoret i Sverige har undersøkt statlige oppdragsgiveres anskaffelser der arbeidsrettslige vilkår har vært ett av kravene. Det tilsvarer stort sett norske krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Statskontoret er et svensk statlig forvaltningsorgan under Finansdepartementet.

Av undersøkelsens resultater fremgår det at oppdragsgiverne er svært usikre på effektene på arbeidstakeres arbeidsforhold og usunn konkurranse når de stiller arbeidsrettslige krav. Flere enn seks av ti oppdragsgivere mener de ikke kan vite om det finnes slike virkninger.

Svensk kompetanse er økt

I en kommentar skriver Statskontoret at visse effekter er kommet til for oppdragsgiverne selv, f.eks. at deres kompetanse på spørsmål om arbeidsrettslige vilkår og at deres arbeidsbelastning har økt. Bestemmelsene om arbeidsrettslige vilkår er tydelige, ifølge oppdragsgiverne, det er imidlertid vanskeligheter med å tilpasse bestemmelsene til de konkrete anskaffelsene. Noen forslag til forbedring av situasjonen følger også av rapporten med undersøkelses-resultatene.

Undersøkelsen i seg selv retter søkelyset mot forhold som også er svært relevante her hjemme. Samfunnsansvar er blitt sentralt i offentlige anskaffelser (anskaffelseslovens §5). Det er politisk enighet om det. Råd, tips, veiledninger mm har sett dagens lys for å hjelpe de som skal gjennomføre lovens intensjon i praksis. Man skal stille krav som treffer blink, det vil si lar seg evaluere, følge opp og måle. Det har vist seg ikke alltid å være lett. Mange nye, grå hår er dukket opp på de pliktoppfyllendes tankekammer.

Status for etterlevelse

Det har vært noen undersøkelser som har gitt et visst bilde status når det gjelder etterlevelsen, for det meste når det gjelder miljø og klima. Det går fremover, om enn ikke skremmende fort. Og næringslivet ivrer, de gjør sitt grønnskjær mer og mer gjennomgripende og synlig – for å tekkes en kunde som er gull verd. Det er en markedsrefleks.

Det kritiske på innkjøperhold har vært kompetansen. Standardisering er en løsning – det er leverandørmarkedet glad for, tilgang på kompetanse ellers i organisasjonen er et svar, likeledes å kunne konferere/samarbeide med kollegaer i andre virksomheter når anskaffelser skal gjøres. De samme grepene gjøre seg også gjeldende ved de andre samfunnshensynene: Menneskerettigheter, integrering, innovasjon, arbeidsforhold, sosiale krav, useriøse, lærlinger osv.

Virker det?

Så kommer spørsmålet om det virker, alt dette. Gir den enkeltes bidrag i å etterleve regelverkets bestemmelser på dette punkt resultater? Kan noen med hånden på hjertet si at, ja, alle mine bestrebelser med å stille de rette krav, følge de opp, måle og evaluere viser at det nytter.

Seks av ti svenske offentlige oppdragsgivere er i tvil. Statskontoret trøster – kompetansen hos den enkelte oppdragsgiver er økt. Dette gjelder arbeidsrettslige krav. Svarene i en tilsvarende norsk undersøkelse vil antakeligvis gi noenlunde samme resultat. Ikke bare for arbeidsforhold, men trolig for mange av de øvrige kravene som gjelder samfunnshensyn. Rett nok hører vi flotte resultater når det gjelder lærlingeplasser, kanskje det av kravene som er det lettest målbare. Innovasjon vet vi også litt om – Nasjonalt program for leverandørutvikling står på og kan melde om deltakelse i en serie innovative anskaffelser. Noen farsott blant offentlige virksomheter har det likevel ikke blitt.

Arbeidsledige og integrering

Ett og annet hører vi om at arbeidsledige har fått jobb, og vi mener å ha registrert at integreringskrav er stilt med godt resultat. Men de useriøse er fortsatt i gang. Meldinger i mediene forteller om det. Når det gjelder menneskerettigheter, er det rimeligvis ikke lett å se resultater. Noen stiller krav, noen er på inspeksjon. Vi tror det kan hjelpe. Men hva skjer når kontraktene med norske offentlige virksomheter løper ut og ikke fornyes? Er man da tilbake til mindre gode forhold?

Alle som er med på en dugnad av noe slag føler (oftest) en viss glede. De har deltatt i noe vesentlig, og omdømmet er vel ivaretatt. §5 i anskaffelsesloven må bli mer enn en dugnad der man oppnår resultater i de forhold man skal rette på. Offentlige innkjøpere har rett til å kreve det, ihvertfall de som følger opp sine inngått kontrakter på en god måte.

Ikke resultater over natten

Vi forstår at resultater ikke kan ventes over natten. På noen områder dreier det seg om en internasjonal langsiktig innsats. Kanskje får vår generasjon bare oppleve museskritt, men likevel i rett retning. Her gjelder det å stå på. På andre områder er det krevet liknende tålmodighetsøvelse. Offentlige oppdragsgivere må få tilbakemelding på at det de driver med, gir resultater. Dugnad, ildsjel og omdømme i tillegg til trofasthet mot lover og regler er verdier. Men uten å vite om resultatene kommer, eller hva status er, kan det tære på arbeidslyst og – interesse. Oppi alle andre krav og forventninger til de offentlige innkjøperne trenger de ikke slik uvisshet.