• Leverandører
  • Conluo Renhold og Kantine
    B  Braun Medical AS
    Invent AS
    Securitas
    Tekstilservice AS

Nye rutiner, men ikke lenger taushetsplikt når legemiddelprisene er lekket ut

Anbud365: Nye rutiner, men ikke lenger taushetsplikt når legemiddelprisene er lekket utLegeforeningen, her ved sin president, Marit Hermansen, skriver i en høringsuttalelse at hvorvidt enhetsprisene er opplysninger som vil kunne påføre legemiddelprodusenten økonomisk tap eller redusert gevinst vil avhenge av en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle (foto: Legeforeningen).

Skriv ut artikkelen

Det er en svært vid krets av personer som vil ha tilgang på prisinformasjonen, både på sykehus og i apotek, også etter en eventuell ny rutine, påpeker Legeforeningen, som bemerker at dersom prisene først har lekket ut vil de ikke lenger være underlagt taushetsplikt. Dette gir foreningen uttrykk for i en høringsuttalelse til rapporten om håndtering av enhetspriser for legemidler og prinsipper for rutiner for prisinformasjon.

Legeforeningen er i utgangspunktet kritisk til at enhetspriser på legemidler holdes hemmelig. – Vi mener det er sterke offentlige hensyn som tilsier åpenhet om legemiddelpriser. Også hensynet til tillitsforholdet mellom lege og pasient tilsier at det skal kunne være åpenhet om enhetspriser, heter det.

Det kom i alt inn 27 høringsuttalelser. I mandatet ble arbeidsgruppen bedt om å beskrive hvilke aktører som skal ha tilgang til prisinformasjon og på hvilken måte aktørene skal få denne informasjonen.  De skulle ikke mene noe om hvorvidt legemiddelpriser skal være hemmeligholdte, slik regelen er i dag.

Juridisk uavklart

Legeforeningen mener at spørsmålet juridisk sett er uavklart og påpeker at det klare utgangspunktet er at opplysninger hos et offentlig organ skal være åpne for innsyn, jf. offentleglova § 3. Et viktig unntak etter oftl. § 13 er opplysninger som etter forvaltningsloven § 13 er underlagt taushetsplikt.

Sivilombudsmannen har uttalt seg angående hemmelighold av enhetspriser på legemidler i sak SOM-2009-1960. Han uttaler her at det er «klart at opplysninger om enhetspris i avtalene må anses som «drifts- eller forretningsforhold» ( . .). Det avgjørende for om det foreligger taushetsplikt er om det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene.» Han utdyper videre at slike opplysninger kun vil være taushetsbelagt «der en offentliggjøring av opplysningen vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som har krav på hemmelighold. »

Justisdepartementet

Foreningen viser også til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling fra 2008 der det fremgår at «Dette vilkåret innebærer at det bare vil være taushetsplikt for opplysninger der offentlighet omkring opplysningen vil kunne påføre den opplysningen gjelder et økonomisk tap, eller redusert gevinst. (. .. ) Det avgjørende vil være om opplysningene etter sin art kan ha en slik skadevirkning, og ikke om den konkrete mottageren av opplysningene kan tenkes å dra slik nytte av dem.»

– Hvorvidt enhetsprisene er opplysninger som vil kunne påføre legemiddelprodusenten økonomisk tap eller redusert gevinst vil avhenge av en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle, skriver Legeforeningen. Det er her grunn til å merke seg at Sivilombudsmannen i nevnte sak trekker frem tidsperspektivet som en viktig faktor i denne sammenhengen. Ettersom tiden går vil opplysningenes skadepotensial kunne endre seg, og da vil vurderingen av hemmelighold måtte gjøres på ny.

Ikke grunnlag for en generell regel

Med bakgrunn i uttalelsen fra lovavdelingen og Sivilombudsmannen mener foreningen det er vanskelig å se at offl. § 13, jf. fvl. § 13 gir grunnlag for en slik generell regel om hemmelighold som rapporten foreslår. – I tillegg til at det i hvert konkret tilfelle må gjøres en vurdering av den potensielle skadevirkningen av opplysningene, må det også vurderes om det foreligger unntak fra taushetsplikten, heter det. Det fremgår av fvl. § 13a nr. 3 at taushetsplikten ikke er til hinder for: «at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, feks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder».

Det fremgår av forarbeidene til denne bestemmelsen at når det gjelder taushetsplikt knyttet til næringsinteresser, vil kriteriene «alminnelig kjent» eller «alminnelig tilgjengelig andre steder» være avgjørende for om det er noen berettiget interesse som tilsier hemmelighold, skriver Legeforeningen, og fortsetter:

Gjøres tilgjengelige

– Prisene på de enkelte legemidlene vil måtte gjøres tilgjengelig for flere som ikke vil være omfattet av forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Det at prisene er tilgjengelig i så stor grad utenfor offentlige helseforetak, kan gjøre at de må anses å være «alminnelig tilgjengelig andre steder».

Det klare utgangspunktet, slår foreningen fast, er altså at offentlige dokumenter skal være åpne for innsyn. Hvorvidt legemiddelpriser er forretningshemmeligheter som er taushetsbelagte avhenger av en konkret vurdering av skadepotensialet for leverandøren. Det må samtidig gjøres en vurdering av om opplysningene er spredt til personer som ikke er underlagt taushetsplikt og dermed må sies å være allment tilgjengelig. Dersom opplysningene er allment tilgjengelig er det ingen berettiget interesse som tilsier at de holdes hemmelig. Ettersom tiden går fra avtalene er ferdig forhandlet vil skadepotensialet i de fleste tilfeller synke. I tillegg vil en stadig større krets av personer utenfor forvaltningslovens virkeområde få kjennskap til prisene. Det kan etter dette slås fast at jo lenger tid som går fra en avtale om pris på legemiddel er ferdig behandlet, jo større sannsynlighet er det for at legemiddelprisene kan deles.

Du finner alle høringsuttalelsene her.

300*300 Standard 2
300 * 300 – innkjøper

Be the first to comment

on "Nye rutiner, men ikke lenger taushetsplikt når legemiddelprisene er lekket ut"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*